Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSydnes, Are Kristoffer
dc.contributor.advisorKim, Tae Eun
dc.contributor.authorSolberg, Lars-Inge
dc.date.accessioned2023-09-06T05:38:00Z
dc.date.available2023-09-06T05:38:00Z
dc.date.issued2023-06-02en
dc.description.abstractFiskeri er å regne som Norges farligste yrke. Fiskerne om bord har et yrke som består i stor grad består av manuelt arbeid, der mannskapene kommer i nær kontakt med tungt utstyr og materiell (Nygård & Jensen, 2019). I 2016 og 2017 ble det innført krav til sikkerhetsstyringssystem på henholdsvis fiskefartøy over 500 BT og under 500 BT. Av den årsak er det interessant å gjennomføre en komparativ analyse for å undersøke hvordan innvirkning sikkerhetsstyringssystemet har på ulykker og påvirkning av praksisen i den daglige driften. Studiens problemstilling er: «hvordan regulering og sikkerhetsstyring på fiskefartøy påvirker praksisen om bord?» Datainnsamlingen har foregått som en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode (flermetode-design). Dybdeintervjuene vil fungere som primærdata, og Sjøfartsdirektoratets spørreundersøkelse om maritim sikkerhet, og ulykkesstatistikk vil fungere som sekundærdata. Der er ulikhet mellom forskriftene basert på om fiskefartøyet er over eller under 500 BT. Der forskriften for fiskefartøy under 500 BT oppleves mer kortfattet og direkte. Fiskefartøy over 500 BT må følge den internasjonale normen for sikkerhetsstyring (ISM-koden) og den oppleves mer detaljert. Funn i denne studien viser til at denne ulikheten av reguleringen, ikke har innvirkning på hvordan sikkerhetsstyring påvirker den daglige driften om bord. Dermed er det ikke designet av reguleringen som er det viktigste, men designet av sikkerhetsstyring og tilsynet. De senere årene har fiskeri hatt en alarmerende trend på antall personskader, hvor aldersgruppen «under 20 år» og «20 til 29 år» basert på statistikk har høyest sannsynlighet for personskader. Noe av økningen kan muligens tilskrives Hawthore- effekten, samt bedre kultur og et system for å rapportere hendelser. Dødsfallene har i etterkant av innføringen av sikkerhetsstyringssystemet blitt redusert. Fiskefartøy under 500 BT, men over 15 meter har hatt 18% reduksjon i dødsfall for perioden 2017-2022, sammenlignet med 2010-2016. Fiskefartøy over 500 BT har hatt 51% reduksjon i dødsfall for perioden 2016-2022, sammenlignet med 2010-2015. Tiltak som økt kunnskap på sikkerhetsstyring, holdningsskapende arbeid, hensyn til værforhold og tilrettelegge for å etterleve arbeids- og hviletidsregelverket kan bidra til økt sikkerhet på fiskefartøy.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/30705
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-3920
dc.subjectSamfunnsikkerheten_US
dc.titleSikkerhet på fiskefartøy En komparativ analyse av sikkerhetsstyringssystemet og frekvensen av ulykker på fiskefartøyen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)