En halvåpen dør. NOen betraktninger om stedsforståelse og selvforståelse

Abstract

Hvilken betydning har stedet for oss? Gunnar fra Lidarende i Njålssoga gir oss et gløtt inn i Lidarendes betydning for ham. Han er på vei utenlands etter å ha blitt dømt på tinget til å reise. Blir han værende, vil han bli offer for blodhevn. Alt er pakket, og Gunnar er på vei bort fra hjemmet, men hesten som skal ta ham til skipet snubler, slik at Gunnar faller av. Dermed får han kaste et siste blikk på stedet han er i ferd med å forlate, og han bestemmer seg for å snu: «Fager er lia, aldri har ho synst meg så fager som no. Bleike åkrar og slegne vollar. Eg vil ri heim att og ingenstad fara.»1 Gunnar blir rammet av en selvinnsikt. Han innser at han selv og hans tilværelse er uløselig forbundet med dette stedet, og han vil heller dø enn å forlate det. Derfor blir han, og derfor dør han.