Ferdråd

Abstract

Denne oppgåva undersøker korleis bruk av ferdråd kan motvirke negativ innflyting av menneskelege faktorar på topptur. Ferdråd blir brukt i mange ulike friluftslivaktivitetar, og blir kort skildra i nokre skredbøker. Derimot er det tidelgare gjort lite forskingsarbeid knytt til bruk av ferdråd i topptursetting, og ferdråd sin rolle for å motvirke negativ innflyting av menneskelege faktorar. Oppgåva undersøker difor følgande hovudproblemstilling: Korleis brukar toppturentusiastar ferdråd for å identifisere og motvirke negative innflyting av menneskelege faktorar? Og underproblemstilling: Korleis lærer toppturentusiastar om ferdråd? I teoridelen blir friluftslivsomgrepet ferdråd gjort greie for i ein topptursetting, innhald og avgrensing knytt til menneskelege faktorar og ein kort beskriving av analytisk vurdering presentert. Datagrunnlaget stammar frå sju semistrukturerte intervju med toppturentusiastar. Analysen gir følgande resultat: Resultata viser at informantane i varierande grad kjenner til omgrepet ferdråd, noko som truleg er med å påverke bruk av ferdråd på topptur. Men når informantane opplev ei uønskt hending på topptur prøvar dei å lære frå sine feil og implementera måtar å motvirke liknande situasjonar. Ofte er desse uønska hendingane eit resultat av menneskelege faktorar. Måten informantane lærer å motvirke den negative effekten av menneskelege faktorane er i stor grad tilsvarande med element som er tilsvarande med ferdråd. Resultata viser at mine informantar brukar ferdråd for å ikkje gjenta at den same menneskelege faktoren påverkar val på topptur igjen.