Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVassdal, Terje
dc.contributor.authorHovland, Torgeir Sulen
dc.date.accessioned2023-09-18T06:35:44Z
dc.date.available2023-09-18T06:35:44Z
dc.date.issued2023-06-22en
dc.description.abstractFormålet med denne studien er å få innsikt i lønnsomheten for landbasert vindkraft i prisområdet NO4 (Nord-Norge), og i den sammenheng undersøke hvilken betydning en innføring av ressursrenteskatt vil ha på næringen i form av fremtidige investeringer. Studiens problemstilling er derfor som følger: «Vil innføring av ressursrenteskatt for landbasert vindkraft påvirke investeringsinsentivene til vindkraftselskapene i NO4?» For å besvare oppgavens problemstilling er det utledet to forskningsspørsmål: I: Er det grunnlag for ressursrente i NO4 for landbasert vindkraft? II: Oppfyller forslaget til ressursrentemodell kravet til nøytralitet? I den sammenheng er det valgt å benytte kvantitativ metode for å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene. Datagrunnlaget tar utgangspunkt i årsregnskaper fra Brønnøysundregisteret til utvalgte vindkraftselskaper i NO4, for å identifisere ressursrentespesifikke inntekter og kostnader som benyttes til å beregne ressursrenten. Årsregnskapene benyttes også til å beregne kontantstrømmer som senere anvendes i beregningen av internrente. For å estimere riktig nivå på inntekter og kostnader er det hentet produksjonsdata til selskapene fra NVE, referanserente for å estimere normalavkastningen fra NVE, kraftpriser fra Nord Pool og valutakurser på EURO fra Norges Bank for de selskapene som oppgir årsregnskapene i EURO. Basert på funnene tilknyttet beregning av ressursrente og internrente, analyseres det først om vindkraftnæringen i NO4 har høy nok lønnsomhet til å oppnå positiv ressursrente i perioden 2016-2022. Videre forsøkes det å belyses om ressursrentemodellen som er foreslått virker nøytral på investeringsinsentivene til selskapene i utvalget, ved å beregne internrente før og etter ressursrenteskatt. Her legges det til grunn kontantstrømmer for selskapene gjennom konsesjonstiden. For å virke nøytralt skal internrenten ha samme verdi før og etter innføring av ressursrenteskatt. Det konkluderes med at det ikke er grunnlag for ressursrente for landbasert vindkraft i NO4. Utenom i 2018 presterte selskapene samlet sett negativ ressursrente for alle årene i analyseperioden. Det ble også konkludert med at den foreslåtte ressursrentemodellen ikke virker nøytralt på investeringsinsentivene til selskapene i utvalget. Alle selskapene oppnådde svakere internrente etter innføring av skatt på ressursrente. Nøkkelord: Ressursrente, superprofitt, nøytralitet, vridende, NO4 (Nord-Norge), internrente, lønnsomhet, skatt.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/31035
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDBED-3901
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en_US
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en_US
dc.titleEn fremtidig strømkrise for Nord-Norge?en_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)