Hvilken rolle spiller mellomledere i omfattende omorganiseringsprosesser i offentlig sektor?

Abstract

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) som ble initiert i 2015 er en av mange initiativ for å effektivisere offentlig sektor. Det har vært og er fortsatt et stort behov og fokus på dette. Ved UiT Norges Arktiske Universitet ble svaret på kravene om økt effektivitet Adm2020-prosjektet. Prosjektet resulterte våren 2019 i en omfattende omorganisering ved UiT som har berørt de fleste ansatte. Det ble opprette flere nye fellestjenester og både oppgaver og ressurser ble flyttet oppover i organisasjonen.

Omorganisering krever vanligvis innovative grep og innovasjon og entreprenørskap i det private næringslivet har vært et mye utforsket tema. De siste tiårene har det også vært en økt interesse for innovasjon i offentlig sektor. De fleste studier har vært fokusert på toppledelse og det private næringsliv som kontekst, jeg har derfor valgt å fokusere på en mellomleders rolle i en stor omorganiseringsprosess i offentlig sektor.

Formålet med denne oppgaven har vært å se nærmere på innovasjon i offentlig sektor ved å bruke UiT og Adm2020- prosjektet som case. For å belyse problemstillingen er det utført en kvalitativ studie hvor det er brukt teori om innovasjon, barrierer og dynamiske kapabiliteter. Det ble gjennomført 5 dybdeintervju av mellomledere ved UiT og det ble hentet inn dokumenter for bakgrunnsinformasjon.

Det ble gjort flere spennende funn hvor mye bekrefter eksisterende teori, men i en annen kontekst. Funnene viser at mellomledere i offentlig sektor innehar dynamiske kapabiliteter og at disse arter seg som; 1) endringskompetanser, 2) entreprenørielle ferdigheter og 3) samarbeidsferdigheter. I tillegg ble det observert barrierer for innovasjon som bestod av 1) organisatoriske barrierer og 2) prosjektrelaterte barrierer. Min studie viste også at mellomlederen brukte de dynamiske kapabilitetene til å forsere barrierene og minske motstand mot endring hos sine ansatte.

Mellomlederne har en viktig rolle i omorganiseringsprosesser og ved å være bevist på de barrierer som kan oppstå og på hvilke evner som kan bidra til å forsere barrierene, kan man sørge for en best mulig implementering av endringene.