Handlings- og løsningsdyktige NAV-kontor - Forståelser av lokalt handlingsrom og ansvar ved arbeidsrettet bistand. - Sluttrapport

Abstract

I arbeidspakken «Handlings- og løsningsdyktige NAV-kontor» har forskerne ut fra ulike perspektiver undersøkt hvordan ansatte på NAV-kontor opplever og vurderer sitt handlingsrom for å komme fram til formålstjenlige løsninger i sitt brukerrettede arbeid. For å belyse ulike områder og implikasjoner for handlingsrom forskerne utarbeidet til sammen sju vitenskapelige arbeider. To vitenskapelige artikler er publisert i et norsk tidsskrift (Tidsskrift for velferdsforskning), mens et større komparativt arbeid er publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift (European Journal of Comparative Law and Governance). Fire arbeider vil inngå i en antologi i regi av forskningsprosjektet Arbeidsinkludering, læring og innovasjon i NAV (ALIN)[1].<p>

<p>De vitenskapelige arbeidene framviser ulike innfallsvinkler for å undersøke NAV-ansattes erfaringer og vurderinger av ulike forhold som påvirker deres profesjonelle handlingsrom i ulike deler av deres arbeid. Kort oppsummert har vårt samlede forskningsarbeid synliggjort at NAV-ansattes handlingsrom påvirkes i mange ledd av deres brukerrettede arbeid, herunder vurdering av brukeres bistandsbehov, aktivisering av unge arbeidsledige, begrunnelser av enkeltvedtak, samarbeid med andre aktører, og i møtet med utsatte grupper som ungdom og flyktninger. Videre er det synliggjort hvordan NAV-ansattes handlingsrom for skjønnsutøvelse har ulike forutsetninger og implikasjoner. Ulike forhold påvirker dette handlingsrommet, herunder hvilke velferdspolitiske føringer som gjelder, hvordan lovgivningens ordlyd og utforming fremstår, og hvilke prosedyrer, instrukser og kulturer som råder innenfor NAV som instans. Forskningsarbeidene fremviser hvordan NAVs innsats innenfor arbeidsinkludering påvirkes av og fordrer ulike kunnskaper, ferdigheter og egenskaper hos de ansatte, og handlingsrom for den enkelte til å ta i bruk sin kompetanse. Videre fremviser forskningsarbeidene hvordan borgernes rettssikkerhet