Fjernledelse i utdanningssektoren. Hvordan opplever og håndterer avstandsledete den psykologiske kontrakten?

Abstract

Utdanningssektoren har vært preget av en rekke restruktureringer de siste årene, der fusjoneringer av tidligere selvstendige høyskoler og universiteter har medført at mange ansatte må ledes over store geografiske områder gjennom fjernledelse. Dette er tilfellet ved UiT Norges arktiske universitet, som består av elleve studiesteder i Nord-Norge med hovedcampus i Tromsø. <p>

<p>Denne studien har som hensikt å belyse ansattes opplevelser og håndteringer av den psykologiske kontrakten, gitt at lederen befinner seg på et annet geografisk område. Studien baserer seg på erfaringene til fem avstandsledete med ulik faglig bakgrunn ved UiT. Tre rådgivere, én ingeniør og én konsulent som befinner seg innenfor fire ulike avdelinger har bidratt til de kvalitative intervjuene som har dannet det empiriske grunnlaget. Sammen med informantenes uttalelser og relevant teori, har dette ledet frem mot funnene i denne studien. <p>

<p>Studiens hovedfunn viser at den geografiske avstanden medfører at de ansatte endrer og justerer den psykologiske kontrakten ut ifra gitte rammevilkår. Gjennom opplevelser og observasjoner, danner de seg tanker rundt hva de kan forvente når lederen befinner seg langt unna, der organiseringen medfører at lederen har ansvar for et stort antall ansatte. Dette gjennomføres ved at ansatte benytter seg av mestringsstrategier og meningsskaping gjennom å bygge relasjoner til kollegaer som befinner seg ved samme geografiske område, der de finner støtte og samhold med andre ansatte innenfor og utenfor egen avdeling. <p>

<p>Andre sentrale funn viser at den geografiske avstanden mellom partene i arbeidsforholdet byr på utfordringer når det kommer til kommunikasjon, og muligheten for å drive relasjonsbygging til ledere og kollegaer som befinner seg i Tromsø. Dette fordi avstanden reduserer muligheten for å danne gode relasjoner gjennom spontan interaksjon og samhandling. For å gjøre opp for avstanden benytter ansatte seg derfor av digitale kommunikasjonsverktøy, der det er kritisk at disse er rike på sosiale signaler som stemme, kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Videre observeres det at Covid-19 pandemien forbedret kommunikasjonen, og medførte at avstandsledete og samlokaliserte ansatte ble mer likestilte.