Helsepersonell sine erfaringer i bruk av musikkbasert miljøbehandling, i individuell og personsentrert tilnærming til pasienter med demens på en demensavdeling.

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Det er utfordrende å jobbe innenfor demensomsorgen, og helsepersonell etterspør ofte verktøy for å bedre kunne ivareta urolige pasienter som motsier seg hjelp, eller pasienter med en utfordrende adferd. Personalet på mange sykehjem etterspør hjelp og veiledning om hvordan de skal mestre situasjoner som kan være vanskelige å forholde seg til. Miljømessige og psykososiale tiltak anbefales som førstevalg ved behandling av adferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Men dette kan være utfordrende å få til i en hektisk hverdag. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om helsepersonell sine erfaringer i praksis med bruk av musikkbasert miljøbehandling i tilnærming til disse pasienter. Problemstilling: Hvordan bruker helsepersonell musikkbasert miljøbehandling (MMB) i individuell tilnærming til pasienter med demens på demensavdelinger, og hvilke faktorer fremmer/hemmer bruk av MMB i praksis?

Forskningsspørsmål: Hvordan erfarer helsepersonell at bruken av MMB, i individuell tilnærming til pasienter med demens, fungerer i praksis på demensavdelinger?

Metode: I denne kvalitative studie ble det brukt fem semi-strukturerte forskningsintervju til innsamling av data. Samtlige deltagere arbeider på en demensavdeling i Norge. Dataene er analysert med utgangspunkt i Malteruds systematiske tekstkondensering.

Resultat: Når helsepersonellet bruker MMB med personsentrert tilnærming oppnår de god kontakt med pasienten, noe som åpner opp for godt samspill og alternativ kommunikasjon. MMB blir vektet som et nyttig og spennende verktøy for å oppnå kontakt med pasienten og brukes for å berolige den urolige pasienten. Resultatene viser at helsepersonell vektlegger nødvendigheten av god kartlegging av individuelle musikkpreferanser for pasienten. Det er gjennomgående enighet om at MMB fungerer bra for den urolige pasienten og at det derfor bør brukes som første valg før det gis medikamentell behandling. På tross av glede over ledelsens installasjon av teknisk utstyr til utførelse av MMB, er det flere av deltakerne som mener at de tekniske løsningene kan oppleves som problematiske. Samtlige deltakere opplever at de ofte har for lite tid til bruk av MMB da det kan være travelt på avdelingen, samt sykdom blant personalet. Samarbeide på spesielt travle dager ble vektet som en viktig faktor for helhetlig utførelse av MMB.

Konklusjon: Helsepersonellet klarer å bruke MMB i personsentrert tilnærming til pasienten, selv om de ofte har det travelt på avdelingen. Grundig kartlegging av pasientens musikkpreferanser, kjennskap til pasienten og samarbeide med personalet vektes som viktige faktorer for vellykket utførelse av MMB.

Nøkkelord: Musikkbasert miljøbehandling, musikkterapi, demens, sykehjem og helsepersonells erfaringer.