Autonomi og meningsdannelse i klinisk resonnering - En kvalitativ intervjustudie om fysioterapeuters erfaringer med å anvende fysioterapitilnærmingen ICoreDIST når det kommer til klinisk resonnering og valg i fysioterapi

Abstract

Sammendrag

Hensikt og bakgrunn: Denne studien har til hensikt å tilføre fagfeltet ny kunnskap gjennom ny innsikt i fysioterapeuters opplevelse av å bruke fysioterapitilnærmingen ICoreDIST for personer med hjerneslag i subakutt fase når det kommer til klinisk resonnering og valg i fysioterapi. Bakgrunnen for valgt tema og problemstilling er pasientgruppens store utbredelse og manglende forskning på fysioterapeuters erfaringer rundt tilnærmingen. Materiale og metode: Studien er forankret i en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapstradisjon, og baserer seg på fire temabaserte intervjuer av fysioterapeuter som har brukt tilnærmingen i en større studie. Materialet har gjennomgått Malteruds systematiske tekstkondensering, og drøftes i lys av enaktivisme, fysioterapipraksis og klinisk resonnering.

Resultater og drøfting: Analysen har utledet to hovedkategorier: «Beslutningstaking» og «Innsikt via ulike typer kommunikasjon». Hovedkategoriene utfylles hver av to subgrupper, henholdsvis «Individualisering» og «Selvbestemmelse og faglig integritet» under første hovedkategori, og «Kroppslig kommunikasjon» og «Verbal kommunikasjon» under andre hovedkategori. Innsikter fra studien peker på ICoreDIST som mulighetsgivende og bidragende til økt klinisk ekspertise gjennom embodied-enactive klinisk resonnering. ICF og kunnskapsbasert praksis, brukes ikke konsekvent i klinisk resonnering og beslutningstaking når fysioterapeutene går bort fra ICoreDIST. Intensjoner som bringes inn i klinikken, påvirker meningsdannelsen med pasienten. Fysioterapeuters faglige identitet samt det å tilegne seg ny kunnskap gjennom delt meningsdannelse, er avgjørende for tilnærmingens opplevelse som mulighetsgivende eller begrensende når det kommer til selvbestemmelse og faglig integritet. Bruk av hender for å skape endringer i bevegelse, kan berike fysioterapeuters kliniske resonnering, og underbygge muligheter for tillit og motivasjon. Verbal kommunikasjon kan bidra til meningsdannelse i klinisk resonnering og valg i fysioterapi gjennom å skape endringer i bevegelser og innsikt i pasientens opplevelser. En kombinasjon av verbal og kroppslig kommunikasjon er hensiktsmessig for klinisk ekspertise i bruk av tilnærmingen. I hvor stor grad verbale forklaringer om hensikten bak intervensjonen skaper motiverende innsikt hos pasienter, ser ut til å kunne overvurderes.

Konklusjon: Denne studien gir en fortolkende forståelse av klinisk resonnering og fysioterapeutiske valg i bruk av fysioterapitilnærmingen ICoreDIST.

Nøkkelord: ICoreDIST, embodied-enactive klinisk resonnering, kunnskapsbasert praksis, individualisering, delt meningsdannelse, selvbestemmelse og faglig integritet.