Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway : The SAMINOR study

Abstract

Vitenskapelig kunnskap om de norske samenes helse og levekår har økt de siste årene, spesielt etter at Senter for samisk helseforskning ble etablert i 2001. Forut for oppstarten av virksomheten ved senteret ligger ulike offentlige dokumenter til grunn. Fra 1995 foreligger NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge. Dette dokumentet er det første offentlige dokumentet som tok for seg behovet for å få på plass en helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen. Utredningen satt søkelyset på behovet for mer kunnskap om samenes helse- og levekår og det ble foreslått at det burde igangsettes en forskningsmessig innsats på dette området. Den begrensende vitenskapelige kunnskapen omkring samenes helse og levekår ikke bare i Norge, men også i Norden og Russland, ble sett i kontrast til mengden av detaljert informasjon om helse og levekår som var og er tilgjengelig for urbefolkning populasjoner i det cirkumpolare området. Forutsetningen for å få i gang forskning på helse og levekår i de samiske områder var en stor og representativ helseundersøkelse. Denne ble gjennomført i årene 2003-4 i samarbeid med Statens Helseundersøkelser (SHUS), nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Helseundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting ble kalt SAMINOR (til sammen 24 kommuner i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene). Denne studien har vært hovedsatsingen for senteret. Invitasjon ble sendt til cirka 28 000 personer i alderen 30 og 36-79 år. I alt deltok nesten 17 000 personer (61 prosent). Geografisk omfatter undersøkelsen kommuner der 5-10 prosent eller mer av befolkningen i Folketellingen 1970 hadde en eller flere besteforeldre med samisk språk. I tillegg til spørreskjemainformasjon ble det gjennomført noen fysiske målinger og tatt blodprøver som nå oppbevares i en egen biobank. I mange vestlige samfunn, har etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper blitt utsatt for assimilasjon, rasisme, segresjon, etnisk diskriminering og mobbing. Møtet med det vestlige samfunnet har for mange urbefolknings grupper hatt store helsemessige konsekvenser. Den samiske befolkningen ble forsøkt assimilert (gjennom fornorskningsprosessen), noe som har ført til at store deler av den samiske befolkningen (særlig på kysten) mistet sitt samiske språk og identitet. Selv om den historiske fornorskningsprosessen er over, og vi i dag ser en revitalisering av samisk kultur og identitet i mange samiske områder, har for eksempel etnisk diskriminering av samer i liten grad blitt behandlet i relasjon til helse. Det overordnede målet for denne avhandlingen er å studere prevalensen av selvvurdert etnisk diskriminering og mobbing blant samer, kvener og etniske nordmenn. Videre å studere om det er en hypotetisk link mellom etnisk diskriminering og helse, og hvis så, studere denne assosiasjonen. Selvvurdert helse (SRH) og psykisk stress (HSCL-10) ble benyttet som helse indikatorer. Helt til sist i avhandlingen blir 19 personlige verdier studert og analysert. En forutsetning for å kunne si noe om den samiske befolkningen ligger i å kunne definere hvem som er samer og hvem som er ikke-samer. Siden etnisitet ikke blir registrert i offentlig register i Norge, har operasjonalisering av etnisitet hatt stor betydning for våre analyser. SAMINOR studien har vært viktig i arbeidet med å klargjøre ulike definisjoner av samisk etnisitet og tilhørighet. Ved å lage flere kategorier av samisk etnisitet har vi sett at ulikheter i den samiske befolkningen og mellom samer og majoritetsbefolkningen trer tydeligere frem med hensyn til etnisk diskriminering, helse og personlige verdier. Funnene i vår undersøkelse tyder på at en stor andel av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn. Rundt 4 av 10 samisktalende menn og 1 av 3 samisktalende kvinner hadde opplevd å bli diskriminert. Videre er det samer som bor utenfor de definerte samiske språkområdene som rapporterer høyest nivå av diskriminering. På spørsmålet om du har vært utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt så ofte utsatt for det i sammenligning med majoritetsbefolkningen. Denne mobbingen har tidligere (inkludert oppveksten til respondentene) i størst grad foregått på skolen og det siste året (et år før undersøkelsens tidspunkt: 2003-04) skjedd i arbeidslivet og i lokal samfunnet. Samer rapporter også at diskriminerende bemerkninger er den mest vanlige formen for mobbing de har opplevd, i tillegg til baksnakking. I vår studie finner vi at samene rapporterer noe dårligere selvvurdert helsestatus (SRH) sammenlignet med etniske nordmenn. Videre viser funnene våre at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse. Våre funn foreslår at diskriminering og lavere sosioøkonomisk status bidrar til denne ulikhet i selvvurdert helse mellom samer og befolkningen generelt. Samiske og kvenske menn rapporterer høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikke-samiske kvinner var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen. Imidlertid rapporterte samisketalende kvinner mindre psykiske problemer som de har søkt hjelp for; enn de andre gruppene av kvinner. Generelt vet vi fra andre studier av urfolk at etnisk diskriminering er sterk assosiert med dårligere mental helse. Vår studie støtter opp om dette og viser at det er en sterk assosiasjon mellom diskriminering og psykisk stress, målt med ’Hopkins Symptoms Check List’ (HSCL-10). Imidlertid rapporterte samer som var diskriminert noe lavere stress nivå enn etniske nordmenn. Siste del av denne avhandlingen omhandler 19 spørsmål om verditilknytning (Appendiks B). Tretten av disse spørsmålene er kun spurt til dem med samisk bakgrunn. Fra de 19 verdiene, rangerer de samiske respondentene følgende fem verdier som viktigst: (i) naturen (ii), bruk av naturen (iii) familietradisjoner, (iv) tradisjonelle samiske næringer og (v) samisk språk. På den andre siden, vektlegger de moderne samisk kunst og Sametinget som minst viktig for dem. Gjennom bruk at faktoranalyse ble fire dimensjoner identifisert: ”tradisjonelle samiske verdier”, ”moderne samiske verdier”, ”kontakt med naturen” og ”opplevelsen av marginalisering”. Alle disse fire dimensjonene reflekterer viktige aspekter ved dagens samiske samfunn.

Scientific knowledge about the health and living conditions of the Sami people in Norway has increased in recent years, notably after the establishment of the Centre for Sami Health Research in 2001. Prior to the initiation of activities at the Centre, various public documents constitute the primary source of information. In 1995 the NOU 1995:6 Plan for health- and social services to the Sami population in Norway (in Norwegian, Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge) was published. This document was the first public document to address the need to establish health- and social services for the Sami population. The plan focused on the demand for additional knowledge about the health and living conditions of the Sami, and suggestions were made that a research-based effort should be launched in the field. Scientific knowledge regarding Sami health and living conditions in Norway (as well as in Sweden, Finland and Russia) was seen as limited in comparison to the wealth of detailed demographic information on the health and socio-economic conditions of indigenous peoples in, for instance, North America and Greenland. An extensive and representative health survey was determined to be a precondition for research into health and living conditions in the Sami areas. Such a survey was conducted in 2003-2004 in partnership with the National Health Screening Service (SHUS) (since renamed the Norwegian Institute of Public Health (NIPH)). The health survey in areas containing mixed Sami and Ethnic Norwegian settlements is known as SAMINOR; the study has been the Centre for Sami Health Research’s main priority. Invitations were sent to approximately 28,000 between 30 and 36-79 years of age. In total, nearly 17,000 people participated in the survey (61 percent). Geographically, the survey comprised 24 municipalities in which at least 5 percent of the residents reported in the Census of 1970 to have one or more Sami-speaking grandparents (a clear indicator of Sami ethnicity). In addition to information gained from questionnaires some physical measurements and blood samples were obtained; this material is currently stored in a purpose-built biobank. Ethnic minorities and native peoples have been exposed to assimilation, racism, segregation, ethnic discrimination and oppression in many Western societies. For numerous indigenous populations the encounter with Western nations has included tremendous consequences in terms of heath. In Sami communities the Norwegianisation process, by which the Sami were subject to state-sanctioned assimilation policies, has been described as dramatically impacting the Sami culture; large parts of the Sami population lost their Sami language and identity. Although the historical aspect of the process has been described in detail, in terms of its implications on health the circumstances have not been thoroughly investigated. The primary objective of this dissertation is to study the prevalence of self-perceived ethnic discrimination and bullying in Sami, Kven and majority-population individuals, and study the hypothetical link between ethnic discrimination and health, and, if so, analyse the association. Self-reported health (SRH) and psychological stress (HSCL-10) are utilised as health indicators. The dissertation also includes the secondary objective of studying and analysing 19 personal values. Making statements about the Sami population is conditional on the ability to distinguish between Sami and non-Sami individuals. Operationalising ethnicity has been of great importance to our analysis as ethnicity is not recorded in Norwegian public registries. The SAMINOR study has been of significance in the effort to clarify different definitions of Sami ethnicity and affiliation. By creating several categories of Sami ethnicity we have revealed that the differences within the Sami population become more apparent in regards to ethnic discrimination, personal values, and health. The findings in our study indicate that a large proportion of Sami individuals experience discrimination based on their Sami background; roughly four in 10 men and one in three women in the Sami I category (i.e., participants reporting Sami language proficiency over three generations) have experienced being discriminated against “often” or “sometimes”. Moreover, Sami individuals living outside the defined Administrative Area of the Sami Language report the highest levels of discrimination. Compared to the majority population, Sami participants are twice as likely to respond that they have been subject to bullying. Among respondents that reported bullying previously, the most common location was public schools. For those who reported bullying in the past year, the most common locations were at work and in the local community. The Sami respondents, furthermore, report more often (than Kven and ethnic Norwegians) that discriminatory remarks were the most common forms of bullying. Furthermore, our results show that ethnic discrimination is associated with inferior selfperceived health; Sami participants report somewhat lower health status than Ethnic Norwegians. We have found that discrimination and lower socio-economic status contributes to the inequality in self-reported health between the Sami and the general population. Our study finds that Sami and Kven males report higher levels of psychological distress than the general population of males. Interestingly, in women the effect is statistically insignificant. Generally, we know from earlier studies that ethnic discrimination is closely related to poorer mental health in indigenous peoples. Our study supports this conclusion and unveils a strong association between discrimination and psychological distress, as measured using the Hopkins Symptoms Check List (HSCL-10). The final part of this dissertation deals with 19 questions on the internalisation of values (Appendix B). Thirteen of these questions are only posed to participants of Sami background. From the 19 values the Sami respondents range the following five values as most important, in descending order: (i) Nature (ii), Utilisation of nature (iii) Family traditions, (iv) Traditional Sami industries og (v) Sami language. At the opposite end of the scale, modern Sami art and the Sameting (Sami Parliament) are considered the least important values. Through the use of factor analysis, four dimensions were identified: Traditional Sami Values, Modern Sami Values, Contact with Nature and Experience of Marginalisation. These four dimensions reflect important aspects of contemporary Sami society.

Dieđalaš máhttu Norggabeali sámiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi birra lea lassanan maŋemus jagiid, erenomážit mannjel go Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s. Almmolaš čállosat leat vuođđun álggaheapmái. 1995:s lea NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge. Dát čálus lea vuosttaš almmolaš dokumeanta mii váldá ovdan dárbbu oažžut dearvvašvuođa ja sosialabálvalusa sámi álbmogii. Čielggadeapmi čájehii dárbbuid eanet máhttui sámiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi birra, ja evttohuvvui ahte álggahuvvo dutkan dán birra. Ráddjejuvvon dieđalaš máhttu sámiid dearvvašvuođa ja eallindiliid birra, ii dušše Norggas, muhto maid Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas, veardádallojuvvui bienalaš diehtohivvodagain mii gávdno dearvvašvuođalaš , demográfalaš sosioekonomalaš diliid birra álgoálbmogiid birra omd Ruonáeatnamis, Davvi-Amerihkás ja Australias. Eaktun álggahit dutkama dearvvašvuođa ja eallinvugiid birra sámi guovllus lei stuorra ja dárkilis dearvvašvuođa dutkamuš. Dutkamuš čađahuvvui jagiid 2003/04 ja lei ovddasbargu Stáhta dearvvašvuođaguorahallamiin (SHUS), dálá Álbmotdearvvašvuođainstituhtain. Guovlluin sihke sámi ja dáža suovain gohčoduvvui SAMINOR dearvvašvuođadutkamuššan (oktiibuot 24 suohkana/gieldda Davvi-Norggas ja roandinfylkkain). Dat dutkamuš lea guovddáža váldovuoruheapmi. Bovdehus sáddejuvvui sullii 28 000 olbmuide 30 ja 36-79 jagiin. Oktiibuot oassálaste 17 000 olbmo (61%). Geográfalaččat siskkilda iskos suohkaniid/gielddaid gos 5-10% vai eanet olbmuin atne okta vai eanet áhku ja/vai ádjá geat sámástit. Lassin jearadanskolvidieđuide, ledje maid fysalaš mihttosat ja varrageahččaleamit mat dál vurkojuvvojit sierrá biovuorkkás. Ollu oarji servodagain leat etnalaš unnitloguálbmogat ja eamiálbmotjoavkkut vásihan assimilašuvnna, rasisma, segrešuvnna, etnalaš vealahallama ja givssideami. Deaivvadeapmi oarjeservodagain lea mielddisbuktán stuorra dearvvašvuođalaš čuozahusa ollu eamiálbmotjoavkkuide. Sámi álbmot geahččaluvvui assimilerejuvvot (dáruiduhttimiin), dát dagahii ahte stuorra oassi sámi álbmogis (erenomážit rittuguovlluin) massii sámegiela ja sámi identitehta. Vaikko historjjálaš dáruiduhttinproseassa lea nohkan, ja mii otne oaidnit ahte sámi kultuvra ja identitehta ovdánahttá máŋga sámi guovlluin, lea ovdamearkka dihte etnalaš vealahallan sápmelaččain unnán meannuduvvon dearvvašvuođa oktavuođas. Dán barggu váldoulbmil lea iskat prevaleanssa etnalaš vealahallama ja givssideami sámiid, kvenaid ja etnalaš dážaid gaskkas sin iežaset vásáhusaid vuođul. Viidásut vel iskat jus lea hypotehtalaš golus gaskkal etnalaš vealaheami ja dearvvašvuođa, jus lea, de iskat dan assosiašuvnna. Dán oktavuođas lea iešveardiduvvon dearvvašvuohta (SRH) ja psykalaš hušša (HSCL-10) geavahuvvon dearvvašvuođaindikáhtorin. Barggu loahpas iskojuvvojit ja analyserejuvvojit 19 persuvnnalaš arvvut. Eaktun sáhttit dadjat juoga sámi álbmoga birra lea máhttit rádjet geat leat sápmelaččat ja geat eai leat. Go etnisitehta ii logahallo almmolaš logahallamis Norggas, de lea etnisitehta operašonaliseren leamaš dehálaš min analysaide. SAMINOR iskan lea leamaš dehálaš bargguin gávnnadit iešguđetlágan definišuvnnaid sámi etnisitehtas ja gullevašvuođas. Go dahká eanet lágiid sámi etnisitehtain, de oaidná ahte sámi álbmoga iešguđetláganvuođat šaddet čielgaseappot go geahččá etnalaš vealahallama, persovnnalaš arvvuid ja dearvvašvuođa. Bohtosat min iskosis čájehit ahte stuorra oassi sápmelaččain vásiha vealahallama sin sámi duogáža dihte. 4:s 10 almmáiolbmuin ja 1:s 3 nissoniin geain lei sámegielat máhttu 3 buolvvain (Sami 1), ledje vásihan vealahallama. Viidásut leat sápmelaččat geat orrot ráddjejuvvon sámi giellaguovllu olggobealde, geat raporterejit vealahallama alimus ceahkis. Jearaldagas jus leat vásihan givssideami jorbadit, vástidit sámi respondeanttat ahte sii leat duppalit nu dávjá givssiduvvon go buohtastahttá majoritehtaálbmogiin. Givssideapmi lea ovdal (respondenttaid bajásšaddanáigi lea mielde) dáhpáhuvvan skuvllas ja maŋemus jagi (jagi ovdal iskosa: 2003-04) dáhpáhuvvan bargooktavuođas ja báikkálaš servodagas. Sápmelaččat maid raporterejit ahte vealahallan-cuigomušat leat dábáleamos givssidanvuohki maid sii leat vásihan, lassin bahádallamii. Min iskosis mii oaidnit ahte sápmelaččat raporterejit veahá heittohut iešveardiduvvon dearvvašvuođadilli (SRH) buohtastahtton etnalaš dážain. Viidásut čájehit min bohtosat ahte etnalaš vealahallan lea assosierejuvvon heittogis iešveardiduvvon dearvvašvuođain. Min bohtosat árvalit ahte vealahallan ja vuolit sosioekonomalaš dilli váikkuha iežálágánvuhtii iešveardiduvvon dearvvašvuođas gaskkal sápmelaččaid ja álbmoga jorbadit. Sámi ja kvena almmáiolbmot raporterejit alibui cehkiid psykalaš huša go etnalaš dáža almmáiolbmot, muhto sámi ja ii-sámi nissoniin ii leat signifikánta erohus raporteremis. Liikká raporterejit sámi nissonat (geain lei sámegielat máhttu 3 buolvvas (Sami 1)), unnit psykalaš váttisvuođaid masa sii ledje ohcan veahki; go nissonat eará joavkkuin. Jorbadit mii diehtit eará álgoálbmuid iskosiin ahte etnalaš vealahallan lea assosierejuvvon heittogis mentála dearvvašvuođain. Min iskos doarju dán ja čájeha gievrra assosiašuvnna gaskkal vealahallama ja psykalaš huša, mihtiduvvon “Hopkins Symptoms Check List” (HSCL-10) mielde. Liikká raporterejedje sámit geat ledje vealahuvvon unnit hušša-ceahki go etnalaš dážat, geat maid ledje vásihan vealahallama. Dan guorahallama maŋimus oasis leat 19 jearaldaga arvogullevašvuođa birra (Appendiks B). 13 dain jearaldagain leat jerron dušše olbmuin geain lea sámi duogáš. Daid 19 arvvuin, sámi respondeanttat árvvoštallet čuovvovaš vihtta arvvu deháleamosin: (i) luondu (ii), luonddugeavaheapmi (iii) bearašárbevierru, (iv) árbevirolaš sámi ealáhusat ja (v) sámegiella. Nuppi bealde, de árvvoštallet ođđaáigásaš sámi dáidaga ja Sámedikki unnimus dehálažžan alcceseaset. Oasseanalysa geavaheamis njeallje oli identifiserejuvvoje: “árbevirolaš sámi arvvut”, “ođđaáigásaš sámi arvvut”, “luondduoktavuohta” ja birzziidvásáhusat. Visot dát njeallje oli reflekterejit dehálaš geahččanguovllu otná sámi servodaga dáfus.