Show simple item record

dc.contributor.authorLøyland, Hanna Isabel
dc.contributor.authorKine, Pedersen
dc.contributor.authorSten Gahmberg, Susanna
dc.contributor.authorGaarder Harsheim, Ingrid
dc.contributor.authorSæther, Erik Magnus
dc.contributor.authorIversen, Tor
dc.contributor.authorSnilsberg, Øyvind
dc.contributor.authorAbelsen, Birgit
dc.date.accessioned2024-01-22T12:08:22Z
dc.date.available2024-01-22T12:08:22Z
dc.date.issued2023-11-29
dc.description.abstractDenne studien omhandler en utprøving av digital hjemmeoppfølging i helsetjenesten og omfatter seks lokale prosjekter i kommunene Stad, Bodø, Larvik, Oslo (med bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen), Ullensaker (i samarbeid med Gjerdrum) og Kristiansand (i samarbeid med flere Agder-kommuner). Utprøvingen ble gjennomført som en pragmatisk randomisert kontrollert studie. Målgruppen var personer med kroniske sykdommer, med middels til høy risiko for forverret helsetilstand, reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse-og omsorgstjenester. Pasientene i tiltaksgruppen fikk utarbeidet en egenbehandlingsplan, utførte selv avtalte målinger og svarte på spørsmål om sin helsetilstand på et nettbrett. Pasientene kunne følge med på egne resultater. I tillegg tok en sykepleier i oppfølgingstjenesten kontakt dersom målingene var utenfor pasientens normalverdier, for å avklare behov for helsejhelp. <p> <p>Samlet sett viser vår analyse at verdien av de prissatte nyttevirkningene av tiltaket (bedre helserelatert livskvalitet og endret ressursbruk i helsetjenesten) er lavere enn kostnadene ved å tilby digital hjemmeoppfølging. Tiltaket gir imidlertid også virkninger som det ikke har vært mulig å prissette. Vi finner at digital hjemmeoppfølging bidrar til at pasientene får økt forståelse og mestring av egen sykdom, og derigjennom føler seg tryggere og er mer fornøyd med oppfølging av egen helse. Fremover vil det være viktig å begrense ressursbruken i helsetjenesten, samtidig som man retter tilbudet mot personer som har særlig nytte av det. Dette innebærer at de som får digital hjemmeoppfølging, hverken må være for syke til at det er for sent å forebygge forverring og økt bruk av helsetjenester, eller for friske til å dra nytte av tjenesten. Brukt riktig kan digital hjemmeoppfølging være et godt verktøy i tilbudet til pasienter med kroniske sykdommer og særlige behov.en_US
dc.identifier.citationLøyland HI, Kine P, Sten Gahmberg RS, Gaarder Harsheim, Sæther EM, Iversen T, Snilsberg Ø, Abelsen B. Effekter, gevinster og kostnader ved digital hjemmeoppfølging–en samfunnsøkonomisk analyse basert på et pragmatisk randomisert forsøk. Magma forskning og viten. 2023;26(5):124-135en_US
dc.identifier.cristinIDFRIDAID 2217051
dc.identifier.doi10.23865/magma.v26.1426
dc.identifier.issn1500-0788
dc.identifier.issn1500-6069
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/32661
dc.language.isonoben_US
dc.publisherCappelen Damm Akademisken_US
dc.relation.journalMagma forskning og viten
dc.relation.projectIDHelsedirektoratet: 17/35796en_US
dc.rights.accessRightsopenAccessen_US
dc.rights.holderCopyright 2023 The Author(s)en_US
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleEffekter, gevinster og kostnader ved digital hjemmeoppfølging–en samfunnsøkonomisk analyse basert på et pragmatisk randomisert forsøken_US
dc.type.versionpublishedVersionen_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.typeTidsskriftartikkelen_US
dc.typePeer revieweden_US


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)