Nansen og Russland

Abstract

3. oktober 1913 satt Fridtjof Nansen på den transsibirske jernbanen ett døgn fra Vladivostok og skrev brev hjem til sin nære venn og kollega Bjørn Helland-Hansen: «Jeg har hatt en interessant reise på mange måter, og har nu hodet fullt av helt nye inntrykk av den mest forskjellige slags fra Ishavet og hit til det Himmelske Rike, som vi nu har reist gjennom, […] Hvad jeg skal gjøre med alt det nye som rumsterer der inde, vet jeg endnu ikke, men jeg må vel se at bli kvitt det på en eller anden måte. Hvilket endeløst land, og hvilke ubegrænsede muligheter!! Jeg har opdaget at jorden er endnu stor nok for menneskene». Nansen hadde vært på reisefot i to måneder, først med dampskipet Correct fra Tromsø og østover langs nordkysten av Russland til munningen av elva Jenisej, deretter opp elveløpet til Krasnojarsk i det sentrale Sibir og videre med tog østover til Vladivostok og Amur-regionen, Russlands grenseland mot Kina.<p>

<p>Dette kapitlet tar for seg Nansens forhold til Russland. Det er et omfattende tema, for Russland går som en rød tråd gjennom hele Nansens voksne liv.2 Temaet kan vanskelig dekkes i sin fulle bredde innenfor rammene av et kapittel, og denne framstillingen vil derfor ha fokus på én periode i Nansens biografi som synes å ha vært svært viktig for hans interesse for Russland, nemlig tiden umiddelbart før og rundt utbruddet av første verdenskrig. Dette er perioden da Nansen for fullt ble engasjert i det såkalte «russiske spørsmål», debatten om Russlands plass i Europa og landets rolle i verdenspolitikken. Hvis vi skal forsøke å forstå Nansens sterke fascinasjon for Russland og sammenhengen mellom hans kontakter med russisk polarforskning, det diplomatiske og politiske arbeidet og den senere humanitære innsatsen i Sovjet-Russland, kan et dykk ned i det Nansen opplevde i 1913 og påfølgende år være klargjørende.