Aksjonsforskning møter bank : En studie av vilkår for refleksiv læring i to organisasjoner

Abstract

To aksjonsforskningsprosjekter omhandler ansattes vilkår for refleksiv læring. Dialogene er hentet fra en hovedstudie i en norsk bank, og en supplerende studie i en svensk kommune. Arbeidsbetingelsene til ansatte kommer i et spenn mellom motsetningsfulle kontrollkrav og en forventning om økt refleksiv læring. Mellomlederne i Banken fikk andre møteinnkallinger som kolliderte med dialogseminarene. Manglende prioritering av tid fikk avgjørende betydning. Problemet løftes til et høyere utsiktspunkt og diskuteres gjennom maktteori. Tre forskere erfarte at møtet mellom banking education og problem posing education som Freire uttrrykte det, ikke var så lett å rokke ved. Læringsrom fra balansert målekort (Balance Scorecard) skulle øke uformell læring i arbeidstiden. I 89 % av registrerte tilfeller ble læringsrommene brukt til informasjon i Banken. Eksterne autorisasjonskrav og en læringskultur med trening og rutiner reduserer kognitiv usikkerhet, og blir barriere for ansattes innflytelse og deltakelse. Strategien læringsrom med adaptiv læring underbygger organisatorisk kontroll snarere enn refleksiv læring. Spesielt i en bankavdeling ivaretas imidlertid fortellergleden til aktørene i ukentlige kafedialoger som ble videreført. I Kommunen involverte toppledelsen seg sterkt i dialogprosessene, og det var svært interessant å se hvor raskt hele kommuneorganisasjonen endret sin læringsstrategi gjennom aksjonslæringen. Suksessfortellinger som forutsetter mestring gir økt lydighet til systemet. Grunnen til at lydigheten øker er at suksessen legitimeres innenfor systemet i en gjensidig bekreftelse mellom meg og systemet. Når aksjonslæring tas i bruk kan også maktproblematikk knyttes til organisasjonens praktiske prioriteringer og konkrete utfordringer. Det er behov for mer empirisk forskning omkring ansattes læring på arbeidsplassen. Spesielt gjelder dette for kunderelasjonelle ordninger som i utstrakt grad bruker målinger og autoriseringssystemer. En utilsiktet konsekvens kan bli redusert bruk av kritisk refleksjon, som er en viktig faktor for å kunne videreutvikle praksis gjennom refleksiv læring.