Hvordan arbeide med å utvikle sikkerhetskultur i norsk havbruksnæring

Abstract

Den norske oppdrettsnæringen er en teknologisk og kompleks industri, som fører til at de ansatte møter risiko for å skade seg eller omkomme på arbeid. De siste årene har det vært en økning i antall alvorlige arbeidsulykker i næringen. For å ivareta sikkerhetshensynet til mennesker, fisk, materiell og økonomi er det nødvendig at selskap og forvaltningsorgan setter ekstra fokus på helse-, miljø- og sikkerhet. For å bedre den negative ulykkesstatistikken er det nødvendig med en god sikkerhetskultur i næringen. Slik næringen reguleres og er organisert i dag, kan det gjøre arbeidet med å utvikle en felles sikkerhetskultur vanskelig. Oppgavens problemstilling er: Hvordan etablere og utvikle sikkerhetskultur?

For å besvare oppgavens problemstilling er det gjennomført en casestudie på to oppdrettslokaliteter i samme selskap. Det ble det gjennomført feltarbeid på lokalitetene, der observasjon og intervju ble benyttet som metode. Funn fra oppgaven viser at det har vært en kulturendring i bedriften, der man har gått fra en «machokultur», til en kultur med aksept og bedre forståelse for betydningen av sikkerhet. Bedriften har gode normer og verdier, som er nedfelt i et hensiktsmessig regelverk, samtidig som det er et sikkehetsklima som gir rom for kunnskap, kunnskapsutvikling, læring og endring av regler og prosedyrer slik at de også samsvarer med verdiene. For å oppnå en kultur hvor sikkerhet er viktigst, er man avhengig av at organisasjonens verdier og normer viser til nettopp dette – nemlig at sikkerheten er viktigst. Kulturen gjenspeiles da i arbeidspraksis, regelverk og hvordan man forstår og forholder seg disse. Der teorien tidligere har skilt mellom et fortolkende- og funksjonalistisk perspektiv på sikkerhetskultur, viser empirien at det er hensiktsmessig se perspektivene i sammenheng.

Konklusjonen er at sikkerhetskultur på lokaliteter og i ett selskap skapes gjennom at regler, fortolkning, forståelse og praksis må utvikles i et kontinuerlig samspill. For at kulturen skal utvikle seg må det være kommunikasjon og dialog om verdier, normer, regler, artefakter og praksiser på tvers av de ulike delene i organisasjonen. Da skapes en lærende kultur der subkulturer kan smelte sammen. Lykkes man med å få dette til mellom enheter i ett selskap, kan man også få det til på tvers av selskap. Sikkerhetsdialog og erfaringsdeling på tvers av selskap kan bidra til utvikling av en sikkerhetskultur også på bransjenivå. Dette krever samspill mellom selskap og myndigheter. Avslutningsvis presenteres noen forslag som kan bidra til å forbedre sikkerheten og utvikle sikkerhetskulturen i bedriften og næringen.