Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHøye, Anne
dc.contributor.advisorRiley, Henriette
dc.contributor.authorSørensen, Lisa
dc.date.accessioned2024-05-31T12:25:38Z
dc.date.available2024-05-31T12:25:38Z
dc.date.issued2022-05-31en
dc.description.abstractInnledning: Endringer i Psykisk helsevernloven 01.11.2017 medførte økte krav til dokumentasjon, begrunnelse og høyere terskel for å innføre tvangstiltak. Et av tvangstiltakene regulert i psykisk helsevernloven er skjerming. Formålet med studien er å undersøke vedtak for skjerming ved Psykisk helse- og rusklinikken (PHRK), UNN HF, og forskjeller knyttet til kjønn, alder, diagnose, innleggelsesparagraf, begrunnelse og om det er tilknyttet behandlingsinnhold til vedtaket. Materiale og metode: Retrospektiv case-registerstudie av 500 vedtak om skjerming 01.01.2018-31.12.2019 ved PHRK, UNN HF. Data er samlet inn ved gjennomgang av pasientjournaler. Kji-kvadrattest for statistiske analyser. Resultater: 500 vedtak, 66 menn og 75 kvinner. 58.4% av vedtakene er fattet for kvinner. Signifikant kjønnsforskjell på vedtakstidspunkt for alder, innleggelsesparagraf og diagnose. Høyere andel vedtak blant kvinner i aldersgruppen under 30 år, ved frivillig innleggelse og ved F30-39 Affektive lidelser. Andel vedtak høyest for menn i aldersgruppen 40-49, høyere andel var underlagt tvungent psykisk helsevern og høyere andel hadde F20-29 Schizofrenilidelser. 73 % av vedtakene hadde maksimal tillatt gyldighet på 14 dager. 71,4 % hadde en plan for skjerming i vedtak og/eller egen behandlingsplan innen tre døgn fra vedtakstidspunkt. Det var signifikant sammenheng mellom innleggelsesvarighet og behandlingsplan. Kun 9,4 % mangler begrunnelse for skjerming, og av disse var nesten alle fattet fra januar-april 2018. Konklusjon: Flest kvinner har vedtak om skjerming. På vedtakstidspunkt var det signifikant kjønnsforskjell for alder, innleggelsesparagraf og diagnose. Det ses overgang til økt dokumentasjon av begrunnelse for vedtak etter lovendring. Plan for skjerming er dokumentert for 3⁄4 av vedtakene, her er det forbedringspotensial. Tid har betydning for behandlingsplan, jo lengre innleggelsestid, jo større sannsynlighet for behandlingsplan. Studien ser på vedtak ved én klinikk, det er usikkert om funn er overførbart. Det trengs mer forskning både på behandlingseffekt skjerming og skjermingspraksis på landsbasis. Nøkkelord: Psykiatri, tvang, skjerming, psykisk helsevernloven, kjønnsforskjelleren_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/33674
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2022 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.titleBruk av skjerming ved Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HFen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)