dc.contributor.advisor | Filseth, Ole Magnus | |
dc.contributor.advisor | Frisvold, Shirin Kordasti | |
dc.contributor.author | Markussen, Vilde Klausen | |
dc.date.accessioned | 2024-05-31T12:33:41Z | |
dc.date.available | 2024-05-31T12:33:41Z | |
dc.date.issued | 2022-05-31 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn og Formål: I perioden 2004 – 2014 ble bevisstløse pasienter som var vellykket resuscitert etter hjertestans behandlet med terapeutisk hypotermi med måltemperatur 32 – 34 °C ved intensivavdelingen ved UNN Tromsø. I 2014 ble protokollen endret til målrettet temperaturkontroll med måltemperatur 35,5 – 36,5 °C.
Formålet med denne retrospektive observasjonsstudien var å undersøke om pasienter behandlet i 2011-2012 (før protokollskiftet) og i 2016-2017 (etter protokollskiftet) hadde forskjellig utfall i blant annet mortalitet, døgn på intensivavdelingen og døgn på respirator.
Metode: Rådata ble innhentet ved søk i DIPS etter diagnosekoder I46.0 Hjertestans med gjenopprettet spontan sirkulasjon etter gjenoppliving, I46.1 Plutselig hjertedød, INA, I49.0 Ventrikkelflimmer og ventrikkelflutter og I49.5 Syk-sinus-syndrom. Ved manuell journal-gjennomgang ble pasienter som hadde blitt behandlet med temperatur-protokoll ved intensivavdelingen i periodene 2011-2012 og 2016-2017 inkludert.
Resultater: 65 av 175 pasienter ble inkludert i studien. 35 pasienter ble behandlet i 2011-2012 og 30 pasienter i 2016-2017. Populasjonen var statistisk signifikant eldre i 2011-2012. Pasientene behandlet i 2011-2012 hadde statistisk signifikant høyere laktatnivå ved nådd måltemperatur for oppvarming (T4), og ble behandlet med flere kardiovaskulære medikamenter ved avsluttet temperatur-protokoll (T3) og ved T4. Det ble også observert statistisk signifikant flere i 2011-2012 gruppen som fikk feber 6 timer etter T4 sammenlignet med pasienter behandlet i 2016-2017. Studien viser ingen statistisk signifikant forskjell i mortalitet, døgn på intensivavdelingen eller døgn på respirator mellom de to gruppene.
Konklusjon: Det fremstår unødvendig å bruke ressurser på terapeutisk hypotermi når målrettet temperaturkontroll er mindre behandlingskrevende og gir likt utfall i mortalitet, døgn på respirator og døgn på intensivavdelingen. Studien gir ikke grunnlag for å endre protokoll for nevroprotektiv behandling av denne pasientgruppen ved UNN Tromsø. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/33689 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2022 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.title | Mild terapeutisk hypotermi vs. målrettet temperaturkontroll hos bevisstløse pasienter innlagt ved intensivavdelingen i UNN Tromsø etter hjertestans | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |