Mottiltak og rehabiliteringsmetoder for å redusere kardiovaskulær dekompensasjon blant astronauter ved fremtidige utforskningsklasse romfartsoppdrag: en scoping review med scenario analyser

Abstract

Bakgrunn: Romfartsorganisasjoner planlegger fremtidige utforskningsklasse romfartsoppdrag, og i denne sammenheng vil medisinske utfordringer være relevante. I romfartsmiljø er adapsjonsprosessen kalt kardiovaskulær dekompensasjon antatt å være årsaken til flere patologiske tilstander. Sentrale kardiovaskulære risiko forbundet med fremtidige utforskningsklasse romfartsoppdrag inkluderer ortostatisk intoleranse, redusert fysisk kapasitet, kosmiske stråleskader, SANS og hjerneendringer. Dagens mottiltak og rehabiliteringsmetoder er kun delvis effektive i å forebygge dette. Oppgaven skal undersøke hvilke mottiltak/rehabiliteringsmetoder som vil være relevante å bruke/utvikle for å forebygge symptomer på kardiovaskulær dekompensasjon ved fremtidige utforskningsklasse-romfartsoppdrag.

Metode: Studietypen scoping review ble valgt for å besvare problemstillingen til oppgaven. Elementene og strukturen i oppgaven følger PRISMA-ScR retningslinjene. Oppgaven baserer seg på litteratur innhentet fra 6 databaser. Scenario analyser ble brukt som analytisk verktøy til å diskutere anvendelser av intervensjoner avdekket i Resultater.

Resultater: Søket identifiserte 1528 artikler, hvorav 59 artikler ble inkludert. Det ble avdekket 11 typer intervensjoner gjennom inkluderte studier, og flere studier evaluerte kombinerte intervensjoner. Sentrale funn inkluderer at sentrifugering og LBNP, særlig i kombinasjon med treningsintervensjon, er effektive mottiltak for å redusere kardiovaskulære risiko. Farmakologiske intervensjoner og hudoverflate nedkjøling er lovende intervensjoner med mindre evidensgrunnlag. Ernæringstiltak, helkroppsvibrasjon, lårmansjetter og væskebehandling alene har ikke vist seg å være effektive mottiltak. Få intervensjoner har vist effekt på SANS-assosierte parametere, og det ble ikke avdekket studier som undersøkte intervensjoner mot kosmiske stråleskader på hjerte-kar systemet.

Konklusjon: Resultatene er sammenlignbare med tidligere oversiktsartikler. Et felles problem for intervensjonene er mangel på omfattende og langvarige studier på deres effektivitet. Det er også behov for flere studier som evaluerer patofysiologiske prosesser, konsekvenser og mottiltak mot utviklingen av SANS og strålerelaterte hjerte-kar skader. Scenario analysene som ble utført illustrerte blant annet et behov reserveløsninger for kardiovaskulære mottiltak, og et behov for å undersøke hvorvidt intervensjoner med delvis effekt i mikrogravitasjon kan være fullstendig effektive i partiell gravitasjon.