Karakteristika hos hjerneslagpasienter som fikk reperfusjonsbehandling ved UNN Tromsø i perioden 2017-2020

Abstract

Bakgrunn: Innen behandling av hjerneslag har det skjedd store fremskritt de siste tiårene. Vi vet at effekten av reperfusjonsbehandling er enormt tidsavhengig, noe som setter store krav til logistikk og tverrfaglig samarbeid. Med dette følger økte kostnader og ressurser. For å forsikre seg at denne satsningen lønner seg for pasientene er det avgjørende med kvalitetssikring. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva som karakteriserer hjerneslagpasienter som ankommer innenfor tidsvinduet for trombolyse og trombektomi, samt hva som karakteriserer de som tas imot med slagalarm og de som behandles med trombolyse og trombektomi. Vi vil også kartlegge om det er bestemte faktorer som predikerer for at en pasient med akutt hjerneslag får behandling med trombolyse eller trombektomi. Materiale og metode: Denne studien er en retrospektiv kvalitetsstudie hvor vi inkluderte pasienter som ble registrert med diagnosen hjerneinfarkt i perioden 2017-2020. Det ble utført deskriptiv statistikk for å få en oversikt over studiepopulasjonen. Videre ble studiepopulasjonen delt inn i 2 grupper avhengig av hvilken variabel vi undersøkte, før vi benyttet Kji-kvadrat test og T-test for å sammenligne gruppene. Vi utførte ANOVA og Kji- kvadrat test med tidstrend for å evaluere tidstrend over år. Resultater: I løpet av årene 2017-2020 økte andelen som mottok trombolyse fra ca. 20% til 25%. Andelen som ble forsøkt trombektomert omtrent doblet seg. Iktus-til-dør-tid og dør-til- nål-tid hadde en signifikant reduskjon. Det som karakteriserte pasientene som ankom sykehus innen tidsvindu for reperfusjonsbehandling var økt skrøpelighet, høyere prevalens av atrieflimmer, lavere prevalens av diabetes, høyere andel som ble fraktet med luftambulanse, samt høy NIHSS og vanlige syptomer på akutt hjerneslag. Lufttransport, utfall på NIHSS og FAST-symptomer økte sannsynligheten for reperfusjonsbehandling. Bruk av antikoagulantia, wake up stroke og diabetes var faktorer som reduserte sannsynligheten for trombolyse. Konklusjon: Vi ser en positiv utvikling for reperfusjonsbehandling av hjerneslagpasienter i perioden 2017-2020. Faktorer som predikerte for reperfusjonsbehandling var hovedsakelig de som er med på å minke prehospital tidsbruk, samt vanlige symptomer på hjerneslag. Det vurderes sannsynlig at man i framtiden kan vurdere trombolyse også hos pasienter med iktus over 4.5 timer, wake up stroke eller behandling med antikoagulantia. Resultatene våre indikerer at unge, diabetikere og de som bor alene/i egen bolig vil være viktig å inkludere i framtidige opplysningskampanjer for hjerneslag.