Man`s Best Friend and Therapist`s Best Assistant? Exploring the Potential of Dog-Assisted Interventions in Norwegian Institutions

Abstract

Humans and dogs have a long history together. The dog’s purpose has changed from being a practical tool to being a “co-therapist”. Today, animal-assisted therapy is a common phenomenon internationally. However, the evidence for animal-assisted interventions is not very recognised in Norway. The present study aimed to investigate dogs’ ability as a form of emotional support for people in therapy in Norwegian institutions, in this case for children with complex disorders and adults in rehabilitation for substance misuse. The study also investigated the ethical considerations of using dogs in animal-assisted interventions. A sample of patients and therapists from two institutions were included in the study, to get a view of their utilisation of dog-assisted interventions. The method consisted of participant observation and semi-structured interviews for one week at each institution. This study explored the objects of organisation, experiences, and ethical considerations regarding dog-assisted interventions, demonstrating positive direct effects on the patients when complementing dog-assisted interventions into standard rehabilitation. Future studies are recommended to conduct formal guidelines further and provide more evidence of the effect. Hopefully, findings from this thesis can be used as a professional contribution to how dog-assisted interventions can be utilised as a therapeutic tool in Norwegian institutions.

Mennesker og hunder har en lang historie sammen. Hundens formål har endret seg fra å være et praktisk verktøy til å bli en slags «medterapeut» for mennesker, og i dag er dyreassistert terapi et vanlig fenomen internasjonalt. Bevisene for bruk av dyreassisterte intervensjoner er derimot ikke veldig anerkjent i Norge. Denne studien hadde som mål å undersøke hundens evne som emosjonell støtte for mennesker i terapi ved norske institusjoner, i dette tilfellet for barn med komplekse lidelser og for voksne i rehabilitering for rusavhengighet. Studien undersøkte også hvilke etiske hensyn man må ta ved bruk av hunder i dyreassisterte intervensjoner. Et utvalg pasienter og terapeuter fra to norske institusjoner deltok, for å få et innsyn i deres bruk av dyreassisterte intervensjoner. Metoden besto av deltakende observasjon og semistrukturerte intervjuer over en uke ved hver institusjon. Studien utforsket temaene organisering, erfaringer og etiske hensyn knyttet til hundeassisterte intervensjoner, og viser positive direkte effekter når man supplerer hundeassisterte intervensjoner med ordinær rehabilitering. Fremtidige studier må videre utvikle formelle retningslinjer, samt synliggjøre bevis på effekten. Forhåpentligvis kan funn fra denne studien benyttes som et faglig bidrag til hvordan hundeassisterte intervensjoner kan brukes som et terapeutisk verktøy i norske institusjoner.