Den skjulte politiske verden til matsuri: En kvalitativ studie av hvilke narrativ man kan finne ved å analysere matsuri festivaler som politisk arenaer.

Abstract

Festivalstudier er et forskningsfelt som mange disipliner har hatt interesse i gjennom tidene. Spesielt antropologi, etnografi og sosiologi har lagt mye vekt på den innsikten som festivalstudier kan gi til menneskers samfunn og kulturer. En vinkling som derimot ikke har like ofte blitt brukt innenfor festivalstudier er hvilken innsikt festivaler kan gi til politikk og samfunns politiske omstendigheter. Samtidig er den Japanske festivalkulturen en av de mest kjente i verden. Hvert år drar tusenvis, om ikke millioner av turister til Japan for å få med seg de unike festivalopplevelsene som Japan har å tilby. Matsuri festivaler i Japan er sett på som en av de viktigste kulturarvene de har og de har ofte en historie av lang praksis og kompliserte kulturelle og religiøse kontekster. Dette er særlig tilfelle med tanke på at de eksisterer innen en spesiell synkronistisk kontekst mellom de to største religiøse tradisjonene i Japan, Buddhisme og Shinto. Når matsuri festivaler er sett på som å ha en såpass dyp tilknytning til det japanske samfunn og festivalstudier kan gi unike innblikk i et samfunns, hva skjer da om en kombinerer disse tematikkene? I denne masteroppgaven argumenterer jeg for at det finnes en oversett mulighet for å få unike innsikter innen festivalstudier og at ved å anvende en politisk vinkling til festivalforskning kan man identifisere noen av de narrativene som våre samfunn og verdier er bygd opp på. Dette illustrerer jeg ved å gjennomføre en slik kvalitativ studie av to ulike case-studie festivaler i Japan. Mitama Matsuri, holdt ved den mest kontroversielle helligdommen i Japan, Yasukuni Jinja i Tokyo, og Kanamara Matsuri, muligens den mest kjente penisfestivalen i verden, holdt ved Kanayama Jinja i Kawasaki.