"Tillitsreformen er vel ikke noe vi snakker mest om i NAV" Implementering av tillitsreformen i NAV i lys av oversettelsesteori og kunnskapsoverføring

Abstract

Formålet med studien er å belyse hvordan implementeringen av tillitsreformen fortoner seg i NAV, og hva som kan være hemmende og fremmende faktorer i en slik prosess i lys av organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. Tillitsreformen er Støre regjeringen sin store satsing, og ble lansert med Hurdalsplattformen i 2021. NAV ble valgt ut til å være pilot for reformen, og startet arbeidet i 2022 (NAV, 2023 c). Oppgaven er forsøkt besvart gjennom en kvalitativ casestudie med intervju av NAV- ledere ved ulike NAV- kontor, da det er NAV- ledere som har fått styringssignaler om å etablere en tillitsbasert samarbeidskultur (NAV, 2024). Intervjuene har gitt innblikk i hvordan NAV-lederne forstår tillitsreformen og hvordan de jobber med å implementere reformen ved egen enhet. Det teoretiske rammeverket for studien bygger i hovedsak på Røvik (2007, 2016 og 2023) sine betraktninger om oversettelsesteori og kunnskapsoverføring. Studien viser at implementeringen av tillitsreformen har fulgt deler av den hierarkiske oversettelseskjeden ved at reformen er kommet inn via direktoratet og toppledelsen i NAV (Røvik, 2007). Det synes som at hovedvekten har jobbet med reformen, men i ulikt omfang. Flere uttrykker at reformen oppleves som uklar og vag. Jeg finner at NAV-lederne innehar oversettelseskompetanse, noe som er en vesentlig faktor for å lykkes med implementering av ny idé (Røvik, 2007). Flere har imidlertid behov for lederstøtte for å lykkes med kunnskapsoverføringen. Dette kan skyldes at NAV- lederne i stor grad er vant til å forholde seg til styringssignaler.