Mellom verk og tekst

Abstract

Denne oppgaven er en sjangermessig diskusjon av den stedsspesifikke novellesamlingen med spesielt henblikk på Katrine Marie Guldagers novellesyklus København (2004). Oppgaven tar sikte på å utforske novellens dobbeltposisjon i novellesyklusen hvor den samtidig opptrer som autonom tekst og som del av et større verk. Sjangeren konseptualiseres som en balanse mellom det som med Timothy C. Aldermans definisjon kalles for sentripetale og sentrifugale krefter. Dette er kreftene som trekker enkeltnovellen inn mot verkets helhetlige meningsdannelse, og kreftene som separerer dem fra denne helheten og gjør dem lesbare som autonome tekster. Spesielt er det den lesemetodiske tilnærmingen til sjangeren og den meningsskapingen som oppstår i spennet mellom novellens selvstendige meningsdannelse og verkets helhetlige meningsdannelse som analyseres. Jeg leser derfor Guldagers noveller på to nivåer: Først som autonome tekster, deretter som bestanddeler i det større verket København. Jeg viser at det i den helhetsorienterte lesningen oppstår nye fortolkningsmåter som både står i konflikt med og utdyper enkeltnovellenes meningsinnhold. Jeg foreslår derfor at en lesemetodisk tilnærming til novellesyklusen må ivareta dette spennet og de fortolkningsmessige mulighetene som ligger i det, heller enn å forsøke å fullstendig syntetisere novellenes egenartede innhold for å tilpasses en helhetlig verktenking, eller å insistere på deres fullstendige autonomi.