"Selsomt folch, selsom tanche" Kildekritiske hensyn til framstillingen av det samiske i H.H. Lilienskiolds Speculum Boreale (1701) og J. Schefferus’ Lapponia (1673)

Abstract

Kunnskap om samisk kultur og levemåte i det 17. og 18. århundret fra den nordre Fennoskandiske halvøy er som et studieobjekt, vanskelig å skulle studere. Én av årsakene til dette er de assimilerings-politiske grepene som ble gjort på statlig initiativ og utført i områdene hvor samene levde. Enda vanskeligere er det kanskje å skulle finne samtidige beskrivelser som også kan være pålitelige kilder til uttrykk for samisk kultur. To samtidige verk skiller seg, etter min oppfatning, ut fra denne perioden. Det første er professor Johannes Schefferus’ etnografiske monolog om samene i de svenske lappmarkene fra 1673, Lapponia, Det andre er amtmann Hans Hansen Lilienskiolds historisk-topografiske verk, Speculum Boreale fra 1701, om Finmarkens Amt. Verkene skiller seg ut på bakgrunn av flere viktige aspekter, og de mange likheter og ulikheter gjør disse til interessante objekter å studere. Verkene er fra omtrent samme periode, skrevet med kun 25-30 års mellomrom, og begge beskriver samiske forhold i samtiden deres. Lapponia ble velkjent i Europa, og lenge fastholdt som standardverket om samisk etnografi, men verket er i sin helhet utarbeidet basert på skildringer gjort av eldre og samtidige forfattere, samt presteskapet i de svenske lappmarkene. Selv reiste Schefferus aldri nordover fra hans posisjon som professor ved Uppsala Universitet for å gjøre egne observasjoner. Lapponia ble trykt på latin i Frankfurt i 1673 og i løpet av få år etter ble verket oversatt og redigert flere ganger, som igjen økte dets renommé blant de lærde sirkler i Europa. Lilienskiold derimot, skrev sannsynligvis mesteparten av Speculum Boreale under hans tilhold i Vadsø som amtmann i perioden 1684-1701. Verket kom aldri i trykk, etter at det ble lagt fram for kong Fredrik IV av Danmark-Norge i 1702, og de originale håndskrevne foliobindene har til i dag vært oppbevart i både den Thottske samling og det kgl. Bibliotek i København. Hvilke skildringer som disse verkene inneholder, skal i denne oppgaven analyseres for likheter, ulikheter og kildegrunnlag. Målet er å kunne utgjøre en vurdering av verkene som kilder til kunnskap om samisk kultur og levemåte i tidlig nytid. Jeg vil også undersøke hvordan forfatterne har forholdt seg til andre kilder under utarbeidelsen av verkene deres.