dc.contributor.advisor | Granslo, Hildegunn Norbakken | |
dc.contributor.advisor | Øvsthus, Kasper Kavli | |
dc.contributor.advisor | Rosvoll, Torill Cathrin Solvær | |
dc.contributor.author | Mikkelsen, Stine Henriette | |
dc.contributor.author | Jacobsen, Elise Sjøttem | |
dc.date.accessioned | 2024-07-04T05:50:46Z | |
dc.date.available | 2024-07-04T05:50:46Z | |
dc.date.issued | 2024-06-01 | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn:
Den kliniske nytten av nasofarynks-luftveisPCR for enkeltpasienter er ikke fullstendig
tydelig, men prøven tas likevel på en stor andel av barn som blir innlagt med
luftveissymptomer. Vi ønsket å kunne si noe mer om i hvor stor grad prøven benyttes på
barneavdelingen ved UNN og hvilke konsekvenser den har for den kliniske vurderingen, samt
om Covid-19 pandemien har påvirket testrutiner og/eller den epidemiologiske fordelingen av
luftveisvirus.
Materiale og metode:
Datamaterialet består av informasjon registrert ved gjennomgang av 720 pasientjournaler hos
pasienter innlagt på barneavdelingen ved UNN i tidsperioden f.o.m. mai 2018 – t.o.m. mai
2023. Statistiske analyser og deskriptiv statistikk ble utført i SPSS.
Resultater:
Av 720 gjennomgåtte innleggelser ble det tatt nasofarynks-luftveisPCR i 610 av forløpene
(84,7%). 83,0% av prøvene var positive, resterende var negative eller inkonklusiv. 81,5% av
prøvene som ble tatt førte ikke til en direkte endring i behandlingsregime og ble heller ikke
brukt i den kliniske behandlingsvurderingen. Kun 2,3% av prøvene førte til en direkte endring
i antibiotika-behandling. 13% av prøvene ble brukt i klinisk behandlingsvurdering, men førte
ikke til direkte endring i behandlingsregime. Det ble tatt signifikant flere nasofarynks-prøver
etter Covid-19 pandemien sammenliknet med før Covid-19 pandemien (p-verdi = 0,041). Det
var ingen signifikant forskjell i svartid i periodene før, under eller etter Covid-19 pandemien.
Under pandemien var det flest tilfeller av Rhinovirus, mens det etter oppheving av korona-
restriksjoner (høst 2021) var det en klar topp i insidens av RSV.
Fortolkning
Vår studie tyder på at nasofarynks-luftveisPCR som regel tas hos barn innlagt på UNN med
luftveissymptomer. Likevel har denne prøven sjelden nytte for den enkelte pasients kliniske
behandlingsvurdering. Det kommer ikke tydelig frem i vår studie noen spesifikke
pasientgrupper hvor det kan være nyttig å bekrefte agens med nasofarynks-luftveisPCR, men
vi kan ikke utelukke at enkelte subgrupper kan ha nytte av prøven. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34060 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | MED-3950 | |
dc.subject | Nasofarynks-luftveisPCR | en_US |
dc.subject | Luftveisinfeksjon | en_US |
dc.subject | Barn | en_US |
dc.title | Den kliniske nytten av deteksjon av luftveisvirus ved nasofarynks PCR på barneavdelingen ved UNN Tromsø og den epidemiologiske fordelingen av luftveisvirus for denne pasientgruppen | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |