Med blikk på inkludering: Samtaletrekk og læringsmuligheter i den matematiske samtalen

Abstract

Sammendrag

Vårt fokus i masteroppgaven er hvordan læreres bruk av samtaletrekk i matematikksamtalen kan bidra til læringsmuligheter for alle. Vi ser på hva som kjennetegner elevenes læringsmuligheter og undersøker elevenes opplevelse av å være inkludert i matematikksamtalen når samtaletrekk benyttes. I det teoretiske rammeverket presenterer vi teori om matematiske samtaler og samtaletrekk, samt at vi gjør rede for teori om inkludering knytta til matematikkfaget.

Forskningsprosjektet er en kvalitativ designstudie, som er gjennomført med observasjon, kombinert med lyd og videoopptak, og intervju som metode. Utvalget er to sjetteklasser der samtaletrekk har vært benyttet i matematikkundervisning i tre år. Datamaterialet består av tre undervisningsøkter i hver klasse hvor lærerne benyttet samtaletrekk i matematikksamtalen. Våre observasjonsdata ble transkribert, kodet og analysert ved hjelp av prosessmodellen til Dekker og Elshout-Mohr (1998), og et eget rammeverk for samtaletrekk basert på Michaels og O’Connor (2012), Chapin et al. (2013) og Kazemi og Hintz (2019). Elevintervjuet har vi analysert i lys av tre faktorer som Simensen (2022) sier må være til stede for at alle elever skal få gode læringsmuligheter i matematikk.

Resultatene fra forskningsprosjektet viste at bruk av samtaletrekk bidro til samtalemønstre som åpner for refleksive og lærerike samtaler. Likevel fikk elevene få læringsmuligheter som kunne bidra til nivåheving. Årsaken til dette var at lærerne i liten grad brukte samtaletrekk som åpnet opp for dette, eller ikke brukte samtaletrekkene fullt ut. Spørsmålene som ble stilt i, eller i forkant av, samtaletrekk, var også avgjørende for hvilke læringsmuligheter elevene fikk. Gjennom elevintervjuet fant vi at elevene opplevde at samtaletrekkene bidro til at de opplevde seg inkludert, men at noen elever ikke hadde like gode erfaringer.

Abstract

Our focus in the master's thesis is how teachers' use of talk moves in classroom discussions in math can contribute to learning opportunities for everyone. We look at what characterizes the students' learning opportunities, and examine the students' experience of being included in the classroom discussions, when talk moves are used. In the theoretical framework, we present theory about classroom discussions and talk moves, as well as theory of inclusion linked to teaching and learning mathematics.

The research project is a qualitative design study, which has been carried out with observation, combined with audio and video recording, and interview as methods. The sample is two sixth grade classes where talk moves have been used in classroom discussions for three years. The data material consists of three teaching sessions in each class, where the teachers used talk moves in the classroom discussions. Our observation data were transcribed, coded and analyzed using the Process model of Dekker and Elshout-Mohr (1998), and our own framework for talk moves based on Michaels and O'Connor (2012), Chapin et al. (2013) and Kazemi and Hintz (2019). We have analyzed the student interview in light of three factors that Simensen (2022) says must be present in order for all students to have good learning opportunities in mathematics.

The results from the research project showed that the use of talk moves contributed to patterns of communication that open up for reflexive and instructive communication. Nevertheless, the students were given few learning opportunities that could contribute to level raising. The reason for this was that the teachers to a small extent used talk moves that opened up for this, or did not use the talk moves fully. The questions that were asked in, or ahead of, talk moves were also important for the learning opportunities the students were given. Through the student interview, we found that the students felt that talk moves contributed to them feeling included, but that some students did not have such good experiences.