Rekruttering av kvinnelige ledere: Hva kan vi lære av Alta kommune?

Abstract

Denne studien handler om rekruttering av kvinnelige ledere, og undersøker hvilke erfaringer seks ledere på ulike nivå i Alta kommune har angående tematikken. Erfaringene blir videre sett i lys av følgende problemstilling: «Hva kan vi lære av Alta kommune for å rekruttere flere kvinnelige ledere?». Ved snakk om «vi» så henvises det i denne studien både til offentlig- og privat sektor, men er særlig relevant for privat sektor som har få kvinnelige ledere. Samtidig er det meningen at den skal kunne anvendes av hvem som helst som anser den som nyttig. Poenget er å hente lærdom fra en kommunal virksomhet som faktisk er kvinnedominert, slik som Alta kommune. Målet er å kunne besvare problemstillingen i håp om å kunne bidra til at vi kan øke andelen kvinnelige ledere.

Det teoretiske rammeverket er nøye utvalgt, og den viktigste teorien vil være gjennomgående i hele studien. Dette vises særlig gjennom Bolman (2020) sine fire fortolkningsrammer: Den strukturelle rammen, den symbolske rammen, HR-rammen og den politiske rammen. I tillegg har det blitt referert mye til andre, relevante forskningsartikler som har gjort grundige undersøkelser som omhandler rekruttering av kvinnelige ledere. Da med Elias (2018); Esser et al. (2018); Hill et al. (2016) i spissen.

Videre tar studien i bruk et kvalitativt casedesign med dybdeintervju som innsamlingsmetode. Med andre ord har det blitt utført seks intervjuer, hvor informantene har fått lov til å utdype seg om ulike erfaringer knyttet til rekruttering av kvinnelige ledere. Det ble med hensikt valgt ut fire kvinnelige informanter, og to mannlige informanter.

Studiens hovedfunn er oppsummert under de fire fortolkningsrammene som er sentrale for hele oppgaven:

Struktur: Strenge rekrutteringskrav bidrar til likestilling Symbolsk: Kvinner opplever fortsatt fordommer og diskriminering Politisk: Menn jobber mer målrettet enn kvinner for å oppnå lederstillinger HR: Alta kommune er flink til å tilrettelegge for kvinnelige ledere

Hovedfunnene danner grunnlaget for hvordan vi kan ta lærdom av Alta kommune for å rekruttere flere kvinnelige ledere. Det første og strukturelle hovedfunnet går ut på at vi kan lære fra Alta kommune at strenge rekrutteringskrav bidrar til økt likestilling mellom kvinner og menn, fordi det blir vanskelig å diskriminere kvinner under en rekrutteringsprosess. Til tross for lite diskriminering under rekrutteringsprosessene i Alta kommune, ser vi likevel av det andre og symbolske hovedfunnet, at kvinner blir utsatt for fordommer og diskriminering i ettertid av oppnådd lederstilling. Deretter blir det diskutert hvordan vi kan unngå slike stereotypier. Det tredje og HR-hovedfunnet viser at Alta kommune er flink til å tilrettelegge for kvinnelige ledere, slik at vi kan ta lærdom av hva Alta kommune gjør bra på det området. Det siste og politiske hovedfunnet forteller oss at i Alta kommune, så jobber menn mer målrettet enn kvinner for å oppnå lederstillinger, noe som skaper rom for å diskutere hva kvinner kan gjøre selv for å bidra til å øke andelen kvinnelige ledere.