En appell om hjelp : Tverrfaglig vurdering av langvarige smertetilstander : en intervjuundersøkelse

Abstract

SAMMENDRAG Tema for studien er møtet mellom helsearbeideren og pasienten med langvarig non-malign smertetilstand. Studiens hensikt er å evaluere den tverrfaglige modellen ved ”min” Smerteklinikk for vurdering av langvarige smertetilstander. Modellen har en bio-psyko-sosio-kulturell grunnlagsforståelse og tverrfaglig tilnærming, noe som er i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer. Som psykomotorisk fysioterapeut ved denne smerteklinikken møter jeg mange pasienter som sliter med å få forståelse for sine ”usynlige” smerter i møte med helsevesenet. Intensjonen til Smerteklinikken er å møte pasientene med forståelse for sitt smerteproblem, å bidra til innsikt i egen situasjon og å fremme brukermedvirkning. Det tverrfaglige oppsummeringsmøtet anses å ha stor betydning for å ivareta pasientens deltakelse og medbestemmelse. Problemstilling: Hvordan erfarer pasientene det tverrfaglige tilbudet for vurdering av sin smertetilstand ved aktuell Smerteklinikk? Forskningsspørsmål: I hvilken grad vektlegger pasientene opplevelsen av å bli forstått og tatt på alvor, og hvilken betydning har dette for dem? Hvilken kunnskap og innsikt oppnår pasientene gjennom den tverrfaglige vurderingen som helhet? Metode: Studien er en kvalitativ intervjuundersøkelse, og inkluderer fire informanter med langvarige smertetilstander uten objektive funn som påviser deres smertetilstand. Erfaringsmessig er det disse pasientene som møter minst forståelse fra helsevesenet. Det antas derfor at de best kan belyse problemstillingen. Empirien belyses og drøftes i et fenomenologisk, hermeneutisk og kommunikativt perspektiv. Resultater: Materialet viser at det var store kontraster i hvordan informantene opplevde møtene med faggruppene. Felles var et følelsesmessig engasjement hos alle, og at de individuelle møtene syntes å ha størst betydning både m.h.t. å bli forstått og tatt på alvor og for å bidra til kunnskap og innsikt i sitt smerteproblem. Å få bekreftet smertene, å få forklaring på smertene, å få fortelle, at noen lytter og deltakelse og ivaretakelse er faktorer som har betydning for å bli forstått og tatt på alvor. Kunnskap og innsikt skapes gjennom kroppslig erfaring, oppmerksomhet mot kroppen og gjennom å få fortelle til noen som lytter. Motsatt medfører det å ikke få fortelle, å bli misforstått og opplevelse av å ikke bli undersøkt godt nok til krenkelse av integritet og usikkerhet. Å møte pasientens levde kropp istedenfor den objektive kroppen fremstår som essensielt. Nøkkelord: Tverrfaglig, langvarige smerter, kommunikasjon, levd kropp