dc.contributor.advisor | M. Moen, Kjersti | |
dc.contributor.author | Strandli, Vanja | |
dc.date.accessioned | 2024-09-10T04:07:29Z | |
dc.date.available | 2024-09-10T04:07:29Z | |
dc.date.issued | 2024-05-14 | en |
dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å utforske hvordan kroppsøvingslærere snakker om kropp og
kroppslig læring i kroppsøvingsfaget. Gjennom deres refleksjoner og erfaringer har jeg fått et
innblikk i hvilke teoretiske perspektiver de har på kroppen.
Datagrunnlaget for denne studien ble utarbeidet gjennom en kvalitativ tilnærming, hvor seks
kroppsøvingslærere ble intervjuet ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Etter innsamling av
data ble refleksiv tematisk analyse anvendt for å identifisere mønstre i datamaterialet. I den
avsluttende delen av studien ble funnene diskutert i forhold til det valgte eksisterende
teoretiske rammeverket i denne oppgaven. Dette teoretiske rammeverket består av et
fenomenologisk perspektiv på kroppen, et dualistisk perspektiv på kroppen og kroppen som
sosial konstruksjon.
Funnene i studien avdekker varierte tilnærminger til hvordan lærerne snakker om kropp i
kroppsøvingsfaget. På den ene siden finner vi lærere som adopterer et fenomenologisk
perspektiv, hvor den subjektive kroppen står i fokus. Disse lærerne legger vekt på kroppens
sanseopplevelser og den personlige opplevelsen av bevegelse og fysisk aktivitet, og betrakter
kroppslig læring som en integrert opplevd prosess.
På den andre siden dominerer et mer objektivt og dualistisk perspektiv på kroppen. I dette
perspektivet omtales kroppen som den funksjonelle kroppen, hovedsakelig med vekt på
kroppens funksjoner. Dette synet reflekterer en tradisjonell forståelse av kroppen som et
instrument som skal bevares hele livet.
Studiens funn indikerer at lærernes objektive perspektiv på kroppen kan være en konsekvens
av fraværet av spesifikke føringer i den gjeldende læreplanen. Læreplanen gir lite veiledning
for hvordan kropp og kroppslig læring skal kontekstualiseres og diskuteres i undervisning,
noe som etterlater lærerne med begrenset støtte for å utforske og implementere et mer
helhetlig syn på kroppen. Undervisningspraksisen formes dermed av de individuelle
perspektivene lærerne har på kropp. Videre belyser studien hvordan kompleksiteten og
sensitiviteten knyttet til tema som omhandler kropp kan gjøre det utfordrende for lærerne å
engasjere seg i meningsfylte diskusjoner, og mangelen på klare retningslinjer leder til en
tendens hvor lærerne faller tilbake på å snakke om den funksjonelle kroppen.
Denne oppgaven bidrar til en dypere forståelse av den eksisterende praksisen og diskursen om
kropp i kroppsøvingsfaget, og foreslår behovet for tydeligere retningslinjer i læreplanen, som
støtter lærerne i deres tilnærming til kropp og kroppslig læring. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/34601 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | LER-3906 | |
dc.subject | Kroppsøving, Kropp i kroppsøving, kroppslig læring i kroppsøving, perspektiver på kropp | en_US |
dc.title | Å snakke om kropp
- En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres perspektiver på kroppen | en_US |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |
dc.type | Master thesis | en |