Dialogbasert undervisning i samfunnsfag

Abstract

Denne mastergradsoppgaven tar for seg dialogbasert undervisning i samfunnsfag, spesielt er studien spisset inn mot oppøving av kritisk tenkning i dialogiske undervisningspraksiser. Gjennom kvalitative dybdeintervjuer av et utvalg samfunnsfagslærere ved en ungdomsskole har jeg hatt som mål å undersøke følgende problemstilling: «Hvordan forstår utvalgte samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet dialogbasert undervisning, og hvordan erfarer og håndterer de dialogbasert undervisning når kritisk tenkning skal oppøves hos elevene?». Studien tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) Hvilke erfaringer har samfunnsfaglæreren med dialogbasert undervisning og ulike typer dialoger? 2) Hvilke utfordringer og muligheter ligger i dialogbasert undervisning når det skal kobles til kritisk tenkning hos elevene? Det teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i litteratur rundt kritisk tenkning og dialogbasert undervisning, kritisk tenkning og faginnhold, ulike dialogtyper i klasserommet, krav til argumenter og hvordan teori kan anvendes i praksis. Intervjuene setter søkelys på lærerens forståelse av dialogbasert undervisning og kritisk tenkning, lærerens rolle, lærerens erfaringer med undervisningsmetoden, ulike dialogtyper og med å innlemme kritisk tenkning hos elevene gjennom dialog. Informantenes uttalelser indikerer at de er opptatte av å stille spørsmål i dialoger som får fram elevenes refleksjoner og forståelse, ulike perspektiv og hva som ligger til grunn for det de sier. Ulike spørsmål vil i denne sammenheng kunne bidra til ulike dialogtyper. Gruppestørrelse og gruppesammensetning fremmes som avgjørende for elevenes engasjement i dialoger. Valg av tema er også av stor betydning, det å finne ut hva elevene er opptatte av og hva som oppleves som relevant er et godt utgangspunkt for å oppnå engasjerte, kritisk tenkende og deltakende elever i dialoger. Gode relasjoner og et trygt og godt klassemiljø er det som legges til grunn for å lykkes med dialogbasert undervisning. Lærerne uttrykker at de ser på kritisk tenkning som en viktig målsetning, og at det er ofte i dialogen man kan fange opp og legge til rette for kritisk tenkning hos elevene. Studien avdekker at det er en utbredt forståelse hos informantene at det å bedrive kritisk tenkning gjennom dialogiske praksiser ofte er avhengig av tema og av elevers kunnskapsnivå. Jeg stiller meg kritisk til synet på kunnskapens rolle og til en forståelse av kritisk tenkning som hovedsakelig setter søkelyset på kildekritikk, og argumenterer for at et slikt syn og en slik forståelse kan gjøre det utfordrende for læreren å realisere kritisk tenkning i praksis.