"Har du møtt én elev med ufrivillig skolefravær, så har du kun møtt én" - En kvalitativ studie om tre aktørers opplevelse av det tverrfaglige samarbeidet i saker som omhandler ufrivillig skolefravær i grunnskolen

Abstract

Denne kvalitative studien undersøker hvordan ansatte i skolen, PPT og BUP opplever det tverrfaglige samarbeidet rundt grunnskoleelever med ufrivillig skolefravær, og hvordan de mener at samarbeidet kan optimaliseres for å bedre støtte disse elevene. Studien avdekker varierende begrepsbruk, forståelse og kompetanse blant informantene, samt utfordringer knyttet til identifisering, roller, ansvarsfordeling og felles forståelse i samarbeidet. Funnene indikerer manglende innsikt i push- og pull-faktorer blant skoleansatte, noe som kan skyldes begrenset kompetanse og opplæring. Samtidig har skoleansatte en unik posisjon til å fange opp tidlige tegn på ufrivillig skolefravær. Det er også tendenser til problemorientering og skyldspørsmål fremfor løsningsorientering, samt utfordringer med tid og fleksibilitet for lærere i oppfølgingen av elevene.

Diskusjonen belyser flere sentrale temaer. Kearney (2008) sin funksjonelle tilnærming til ufrivillig skolefravær samsvarer med funnene, der informantene vektlegger å fokusere på de underliggende årsakene fremfor spesifikke begreper. Havik (2023) sin kritiske refleksjon rundt begrepsbruk er også relevant, da ulik begrepsbruk kan gjenspeile forskjellige perspektiver og tilnærminger til fenomenet. Studien identifiserer flere forbedringsområder. Klarere definisjon av roller og ansvar er nødvendig for å effektivisere samarbeidet og øke kvaliteten på tiltakene. Utvikling av felles kommunikasjonsplattformer som integrerer de ulike systemene kan gjøre det lettere for involverte parter å koordinere møter og oppfølging. Økt fokus på tidlig innsats og systematisk evaluering av tiltak er også avgjørende. Her understrekes viktigheten av å være oppmerksom på tidlige tegn og etablere tverrfaglig samarbeid på et tidlig stadium, samt implementere en mer strukturert tilnærming til evaluering og oppfølging med involvering av alle relevante instanser. I tillegg er det behov for å styrke kompetansen og forståelsen på tvers av instansene.

Til slutt understrekes betydningen av kontinuerlig arbeid mot en felles forståelse blant de aktuelle aktørene, klar rolle- og ansvarsfordeling, effektiv kommunikasjon og systematisk evaluering i det tverrfaglige samarbeidet for å optimalisere støtten til elever med ufrivillig skolefravær. Studien gir viktig innsikt i kompleksiteten rundt dette fenomenet og belyser sentrale utfordringer og forbedringsområder i samarbeidet. Funnene danner grunnlag for videre forskning på implementering og effekt av foreslåtte forbedringstiltak, utforsking av elevenes og foreldrenes perspektiver, samt nærmere undersøkelse av spesifikke faktorer som påvirker samarbeidet.