Show simple item record

dc.contributor.advisorDanielsen, Inger Jorun
dc.contributor.authorRothfuchs, Hanna-Lisa
dc.contributor.authorPedersen, Gunhild Jonette Njålla
dc.date.accessioned2024-09-17T12:53:30Z
dc.date.available2024-09-17T12:53:30Z
dc.date.issued2024
dc.description.abstractBakgrunn: I 2023 var det 360 218 barn som var i kontakt med de 22 somatiske barneavdelingene som finnes i Norge. Her behandles barn fra 0 til 18 år med et bredt spekter av sykdoms- og skadetilstander. På grunn av barns umodenhet gjennom vekst og utvikling, trenger sykepleiere spesifikk kompetanse i møte med syke og skadde barn. Denne kompetansen oppøves både under barnesykepleierutdanningen og i klinisk praksis etter utdanningen. Majoriteten av ansatte ved barneavdelinger er sykepleiere uten barnesykepleierutdanning. Økte krav til pasientsikkerhet og avanserte behandlingsmetoder krever sykepleiefaglig spesialkompetanse, og nasjonale anbefalinger går derfor ut på å øke innsatsen på kompetanseutvikling. Derfor har vi utforsket barnesykepleieres erfaringer med egen kompetanseutvikling. Problemstilling: Hvilke erfaringer har barnesykepleiere med kompetanseutvikling på en barneavdeling etter endt utdanning? Metode: Kvalitativ studie der vi utførte tre semistrukturerte intervju av barnesykepleiere i klinisk arbeid ved barneavdelinger. Analysemetoden som er brukt er refleksiv tematiske analyse. Funn: Funnene presenteres gjennom fire hovedtemaer: 1) Barnesykepleierutdanningen gir god barnesykepleiefaglig basiskompetanse, 2) arbeidsoppgaver og ansvar i barneavdelinger gir kompetanseutvikling, 3) utfordringer knyttet til kompetanseutvikling i klinisk praksis og 4) faglig engasjement fremmer kompetanseutvikling. Funnene viser at barnesykepleierutdanningen gir bred basiskunnskap, men at det er behov for kompetanseutvikling i klinisk praksis for å videreutvikle dybdekunnskap. Konklusjon: Barnesykepleieres kompetanseutvikling bør bygge på den individuelle faktiske oppnådde kompetansen under utdanning, og rettes mot fagspesifikke områder i respektiv avdeling. Faglig engasjement og samarbeid fremmer kompetanseutvikling, og bør anerkjennes og fremmes som viktige faktorer for kompetanseutvikling, både individuelt og kollektivt. Nøkkelord: Barnesykepleiere, erfaringer, kompetanseutvikling og klinisk praksis
dc.description.abstractBackground: In 2023, there were 360,218 children who were in contact with the 22 somatic children's wards in Norway. Here, children from 0 to 18 years of age are treated with a wide range of illnesses and injuries. Due to children's immaturity through growth and development, nurses need specific competence when dealing with sick and injured children. This competence is practiced both during the pediatric nurse education and in clinical practice after the education. The majority of employees in pediatric wards are nurses without pediatric nurse education. Increased requirements for patient safety and advanced treatment methods require specialist nursing competence, and national recommendations therefore aim to increase the effort on competence development. Therefore, we have explored pediatric nurses' experiences with their own competence development. Research question: How do pediatric nurses experience competence development in a children's ward after completing their education? Method: Qualitative study performed through three semi-structured interviews of pediatric nurses from work in a general pediatric ward. The analysis method used is reflexive thematic analysis. Results: The results are presented through four main themes: 1) The pediatric nurse education provides good basic competence in pediatric nursing, 2) work tasks and responsibility in pediatric wards provide competence development, 3) challenges related to competence development in clinical practice and 4) engagement promotes development of competence. The results show that the pediatric nurse education provides broad basic knowledge, but there is a need for competence development in clinical practice, to develop in depth knowledge. Conclusion: Further competence development should be based on the actual acquired clinical competence, during specialization, and be adjusted to the subject fields in the respective ward. Professional engagement and teamwork promote competence development and should be recognized and encouraged as important qualities in developmental work both individually and collectively. Keywords: Pediatric nurse, experience, competence development and clinical practice
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/34750
dc.identifierno.uit:wiseflow:7092965:59838942
dc.language.isonob
dc.publisherUiT The Arctic University of Norway
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0en_US
dc.rightsAttribution 4.0 International (CC BY 4.0)en_US
dc.titleBarnesykepleieres kompetanseutvikling i klinisk praksis
dc.typeMaster thesis


File(s) in this item

Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)