dc.contributor.advisor | Leirvik, Thomas | |
dc.contributor.author | Brynjulfsen, Runar Reitan | |
dc.contributor.author | Brynjulfsen, Henning Reitan | |
dc.date.accessioned | 2024-10-29T05:05:15Z | |
dc.date.available | 2024-10-29T05:05:15Z | |
dc.date.issued | 2024-06-01 | en |
dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvorvidt maskinlæring kan utkonkurrere kjøp-og-hold-strategier i de nordiske aksjemarkedene. Arbeidet omfatter en komparativ studie av forskjellige maskinlæringsteknikker brukt til å forutsi aksjemarkedsbevegelser. Problemstillingen er: "Har maskinlæringsteknikker en god prediksjonsevne på nordiske aksjeindekser med lengre intervaller?"
Random forest, kunstige nevrale nettverk, support vector machine og en kombinasjonsmodell ble anvendt for å predikere retningen på de nordiske markedene som omfatter Norge (OBX 25), Sverige (OMXS30), Danmark (OMXC25) og Finland (OMXH25). Modellenes ytelse ble evaluert ved hjelp av portefølje-backtesting målt opp mot en kjøp-og-hold-strategi.
Studien viste at prediksjonsevnen til maskinlæringsteknikkene varierte mellom de ulike markedene. Random forest oppnådde best avkastning i det norske markedet med en positiv informasjonsrate, mens nevrale nettverk presterte best i den finske indeksen. Kombinerte modeller hadde generelt jevnere ytelse enn enkeltstående modeller, på tvers av indeksene i Norge, Sverige og Finland. For den danske indeksen klarte ingen av maskinlæringsmodellene å overgå kjøp-og-hold-strategien, noe som kan skyldes kompleksiteten og volatiliteten av mindre markeder.
Resultatene antyder at modeller som tar en mer optimistisk tilnærming til prediksjoner av oppgang, har vært mest vellykkede i perioder med økonomisk vekst. Oppgaven konkluderer med at maskinlæringsteknikkene random forest, kunstige nevrale nettverk og support vector machine har en variabel prediksjonsevne over lengre tidsintervaller i nordiske aksjeindekser. Prediksjonsmodellene viste seg mest effektive når de primært forutså markedsoppgang. Modellene som kombinerte flere metoder, viste seg å være mer stabile og pålitelige i sine prediksjoner sammenlignet med enkeltstående modeller. Funnene indikerer at videre forskning bør fokusere på modelljustering og dybdeanalyse av markedsdynamikk for å forbedre prediksjonsnøyaktigheten ytterligere. | en_US |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/35353 | |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | UiT Norges arktiske universitet | no |
dc.publisher | UiT The Arctic University of Norway | en |
dc.rights.holder | Copyright 2024 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0) | en_US |
dc.subject.courseID | BED-3901 | |
dc.subject | Maskinlæring | en_US |
dc.subject | Finans | en_US |
dc.subject | Nordiske aksjemarkeder | en_US |
dc.subject | Prediksjon | en_US |
dc.subject | Modellering | en_US |
dc.title | Har maskinlæringsteknikker bra prediksjonsevne på nordiske indekser? | en_US |
dc.type | Master thesis | en |
dc.type | Mastergradsoppgave | no |