Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLund, Eiliv
dc.contributor.advisorOlsen, Karina Standahl
dc.contributor.authorDomoney, Nicole Kristine Hagen
dc.contributor.authorSunniva, Tjernæs
dc.date.accessioned2024-10-29T05:05:50Z
dc.date.available2024-10-29T05:05:50Z
dc.date.issued2024-08-20en
dc.description.abstractFødselstallet i Norge er synkende. I 2013 var det samlede fruktbarhetstallet på 1.78, og nå 10 år senere, har det sunket til 1.40, som er det laveste registrerte tallet i Norge. Regjeringen har estimert et samlet fruktbarhetstall på 2.08 barn per kvinne for å reprodusere seg selv og partner. Tidligere statsminister Erna Solberg uttrykte i 2019 et behov for flere barn, så velferdsmodellen kan opprettholdes på dagens nivå. Fra et samfunnsperspektiv betyr befolkningssammensetningen mye for velferdsordningene som utgjør grunnmuren av den norske samfunnsmodellen. Formålet med denne masteroppgaven er å utforske årsaker til lav fruktbarhet i Norge, i et bredt perspektiv. Dette har vi gjort ved å oppsummere eksisterende kunnskapsgrunnlag, gjøre deskriptive analyser basert på flere norske registre, og se dette opp mot tematikk som presenteres til befolkningen gjennom media. Vi belyser også eventuelt manglende samsvar mellom de ulike kildene. Basert på studien ønsker vi å fremsette hypoteser om hvilke overordnede faktorer som kan bidra til å påvirke fruktbarhetsutviklingen i Norge i tiden fremover. Basert på data fra norske registre finner vi at det er en økende alder ved første fødsel, noe som kan skyldes økt utdanningslengde for økende andel av populasjonen. I den sammenheng blir også assistert befruktning viktigere, når en større andel er eldre når de får barn. Normer og verdier i samfunnet er i endring, der giftemål ikke må ligge til grunn for å få barn, og flere er barneløse. Dette trekkes fram som hovedårsaker til lav fruktbarhet i Norge. Vår gjennomgang av et utvalg av norske aviser viser derimot et tydelig fokus på påvirkningen privatøkonomi har på barneønske og dermed SFT, samt vanskeligheter med å kombinere yrkesliv og barn som kvinne. Vi finner noen grad av manglende samsvar mellom parameterne som trekkes fram som årsaker til lav fruktbarhet ved bruk av norske rapporter og registre, og de parametere som media belyser.en_US
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/35361
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUiT Norges arktiske universitetno
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.holderCopyright 2024 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)en_US
dc.subject.courseIDMED-3950
dc.subjectSFTen_US
dc.subjectFruktbarheten_US
dc.subjectNorgeen_US
dc.titleÅrsaker til lav fruktbarhet, og medias holdning til fruktbarhet i Norgeen_US
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)
Med mindre det står noe annet, er denne innførselens lisens beskrevet som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0)