A conceptual model for implementing pharmacist services in primary care settings. Exploring a novel healthcare service in a Norwegian Home Care Setting

Abstract

<p><i>Background:</i> Global aging increases the number of frail and multi-morbid patients, thereby raising the total volume of healthcare consultations. Furthermore, people aged 65 and over are more prone to medication errors and adverse drug events. This situation strains resources in healthcare settings and poses a challenge to healthcare systems and healthcare workers. To meet these challenges, pharmacists are increasingly integrated into primary care settings, making positive contributions to patient-centered healthcare. However, pharmacist services are complex and influenced by environmental factors, making it difficult to adopt these effective interventions across settings. <p><i>Aim:</i> This dissertation aimed to develop a conceptual model for integrating pharmacists into Norwegian primary care settings. <p><i>Methods:</i> The research in this dissertation was conducted to identify determinants of the implementation of pharmacist services. Data was collected through two qualitative studies and one scoping review. Implementation theories and frameworks were applied to interpret the findings. <p><i>Results:</i> High workload was identified as a prominent barrier to the implementation process. Furthermore, a lack of knowledge of the pharmacists' competencies made it difficult to plan interprofessional work. These findings have implications for the sustainability of pharmacist services within the home care setting. The scoping review illustrated the complexity of the medication review, a multifaceted service frequently conducted by clinical pharmacists. Furthermore, it highlighted that these interventions are insufficiently described making it difficult to replicate their positive outcomes across settings. <p><i>Conclusion:</i> The findings from Papers 1-3 provided a starting point for the development of a conceptual model for advancing pharmacists into new healthcare settings.

<p><i>Bakgrunn:</i> Antallet og andelen av eldre er forventet å øke i årene som kommer. Dette vil gi et behov for hyppigere og mer omfattende bruk av helsetjenester. Land som USA, Canada og Storbritannia har utviklet kliniske farmasøyttjenester over flere år og anerkjenner farmasøyter som naturlige bridragsytere til tverrfaglig samarbeid på legekontor og i sykehjem. Like fullt er det vanskelig å kopiere disse tjenestene til norsk helsevesen. <p><i>Mål:</i> Målet med denne avhandlingen er å utvikle et rammeverk for å implementere farmasøytiske tjenester i norsk kommunehelsetjeneste. Forskningen som inngår i avhandlingen har fulgt et nyskapende og lokalt initiativ som tok sikte på å ansette farmasøyter i hjemmetjenesten i en norsk kommune. <p><i>Metode:</i> Arbeidet i denne avhandlingen brukte implementeringsforskning som utgangspunkt for å avdekke barrierer for innføringen av farmasøytiske tjenester i hjemmetjenesten. Artikkel 1 identifiserte utfordringer relatert til legemiddelhåndtering. Artikkel 2 undersøkte hvordan samarbeidet mellom ledere, sykepleiere og farmasøyter i hjemmetjenesten ble påvirket av deres gjensidige kunnskap om hverandre, og på hvilken måte dette hadde innvirkning på bærekraften av de nye tjenestene. I artikkel 3 ble det utført en kunnskapsoppsummering for å kartlegge i hvor stor grad tverrfaglige legemiddelgjennomganger utført i nordisk primærhelsetjenete beskriver de forskjellige aktivitetene som inngår denne sammensatte intervensjonen. <p><i>Resultat:</i> Artikkel 1 og 2 identifiserte barrierer som høyt arbeidspress, manglende rolleavklaring, og mangel på beslutningsmedvirkning. Disse forholdene som kommer til å påvirke om de ansatte i hjemmetjenesten velger å benytte seg av de farmasøytiske tjenestene eller ikke. Følgelig har de betydning for bærekraften i avgjørelsen om å introdusere farmasøyter som et tiltak for å forbedre legemiddelhåndteringen. Artikkel 3 illustrerte kompleksiteten i arbeidsmetoden “tverrfaglig legemiddelgjennomgang”, og at aktivitetene som inngår i denne metoden er utiltrekkelig beskrevet. Funnene viser at positive resultater fra studiene som anvender tverrfaglig legemiddelgjennomgang vanskelig lar seg kopiere. <p><i>Konklusjon:</i> Barrierene som ble identifisert i artikkel 1-3 gjør det mulig å utvikle skreddersydde strategier som kan bidra positivt i prosessen med å innføre de farmasøytiske tjenestene i hjemmetjenesten. Samtidig gir avhandlingen et rammeverk for andre aktører som vurderer å innføre farmasøyter og farmasøytiske tjenester i norsk kommunehelsetjeneste.