Beyond the Melody: Exploring the Therapeutic Label and Music’s Intrinsic Value

Abstract

Music therapy has demonstrated significant efficacy in enhancing mental health and well-being. However, labelling music as inherently “therapeutic” may shift its perception from an intrinsic art form to an instrumental tool focused primarily on therapeutic outcomes. This thesis critically examines how this framing influences the perceived intrinsic value of music and shapes musical experiences in both therapeutic and non-therapeutic contexts. Using a phenomenological approach and thematic analysis of semi-structured interviews with ten participants, five from music therapy and five from non-therapeutic activities, the study reveals distinct differences in how music is valued. Participants in therapeutic contexts experienced music mainly as a tool for emotional regulation, personal growth, and resilience, valuing it as a safe, non-judgmental environment for self-expression and coping. In contrast, the non-therapeutic group primarily experienced music through a performative lens, valuing its aesthetic qualities, community bonding, and the shared joy of creating something meaningful together. However, music’s instrumental value as a therapeutic tool does not undermine its artistic, aesthetic, and cultural dimensions. Instead, the intrinsic qualities are the source of music’s function and instrumental value. Drawing on both philosophical and humanistic perspectives, this thesis argues for a balanced approach to music therapy that respects both the therapeutic benefits and the intrinsic artistic value of music.

Musikkterapi har vist seg å være svært effektiv for å fremme mental helse og velvære. Men det å framstille musikk som iboende «terapeutisk» kan imidlertid endre hvordan vi oppfatter den, fra en kunstform med egenverdi, til et verktøy med hovedfokus på terapeutiske formål. Denne masteroppgaven undersøker hvordan et terapeutisk rammeverk påvirker musikkens egenverdi og hvordan musikalske opplevelser formes i både terapeutiske og ikke-terapeutiske settinger. Ved å bruke en fenomenologisk tilnærming og tematisk analyse av semistrukturerte intervjuer med ti deltakere, fem fra musikkterapi og fem fra ikke-terapeutiske aktiviteter, viser studien tydelige forskjeller i hvordan musikk verdsettes. Deltakere i terapeutiske settinger opplevde musikk hovedsakelig som et verktøy med instrumentell verdi for emosjonell regulering, personlig vekst og resiliens, og de satt pris på musikken som et trygt, ikke-dømmende rom for selvuttrykk og mestring. På den annen side opplevde deltakerne i ikke-terapeutiske settinger musikk mest gjennom et performativt perspektiv, der de verdsatte dens estetiske kvaliteter, fellesskapsfølelsen, og gleden ved å skape noe meningsfylt sammen. Selv om musikkens instrumentelle verdi som et terapeutisk verktøy eksisterer, undergraver den ikke musikkens kunstneriske, estetiske og kulturelle dimensjoner. Tvert imot, det er de iboende kvalitetene som utgjør grunnlaget for musikkens funksjon og instrumentelle verdi. Med utgangspunkt i både filosofiske og humanistiske perspektiver, argumenterer denne avhandlingen for en balansert tilnærming til musikkterapi som anerkjenner både de terapeutiske fordelene og den iboende kunstneriske verdien i musikk.