Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBjørnå, Hilde
dc.contributor.authorNilsen, Ingunn Helland
dc.date.accessioned2011-09-19T13:22:50Z
dc.date.available2011-09-19T13:22:50Z
dc.date.issued2011-05-15
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en case-studie som tar for seg interkommunalt samarbeid om kvalitets og kompetanseutvikling i helse- og sosialsektoren. Casen det tas utgangspunkt i, er Løkta, som er en interkommunal enhet for kvalitetsutvikling i Midt-Troms. Løkta tilrettelegger for og tilbyr ulike former for kompetanseutvikling for sine åtte deltakerkommuner, blant annet gjennom nettverksvirksomhet. Oppgaven undersøker hvordan dette interkommunale samarbeidet kan gi effektivitetsgevinster i kommunene. Effektivitetsbegrepet har flere dimensjoner, og med utgangspunkt i prioriteringseffektivitet, kostnadseffektivitet og dynamisk effektivitet, blir følgende forskningsspørsmål besvart: 1. Bidrar Løkta til at innbyggerne i Midt-Troms får bedre tjenester? 2. Medfører Løkta noen kostnadsbesparelser for kommunene? 3. Bidrar Løkta til å gjøre kommunene omstillingsdyktige? Det er brukt en kvalitativ metode i oppgaven. Fem ansatte innenfor helse og sosial, tre personer som har ytret seg offentlig om Løkta, samt daglig leder i Løkta, har blitt intervjuet. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen beskriver en utvikling hvor prosentandelen eldre i befolkningen er økende, samtidig som det skjer en endring i sykdomsbildet, hvor kroniske og sammensatte sykdommer er i vekst. Det varsles at flere og mer kompliserte oppgaver må løses ute i kommunene. For at kommunene skal kunne drive forsvarlig virksomhet innenfor knappe økonomiske rammer, må det satses på kompetanseutvikling blant personalet. Oppgaven viser at kommunene kan oppnå effektivitetsgevinster ved å samarbeide om kvalitets- og kompetanseutvikling. Følgende eksempler illusterer dette: Mer korrekt saksbehandling gir færre klager og sikrer likebehandling. Flere ansatte får delta på kurs fordi kursene arrangeres i lokalmiljøet. Informasjon fra fylkesmann og stat når lettere ut til de ansatte i kommunene. Kommunene har mer midler å hente på prosjektsøknader fordi de sammen er mer slagkraftige. De ansatte får en følelse av trygghet og samhold fordi de vet hvem de kan kontakte når de lurer på noe. De blir en del av et større fagmiljø, noe som også kan lette rekrutteringen. De enkelte fagnettverkene i Løkta bidrar til at tjenestetilbudet er basert på oppdatert faglig kunnskap, noe som kommer brukerne til gode. Løktas satsing innenfor telemedisin frigjør tid til pasientnært arbeid ved at personalet bruker mindre tid på reising i forbindelse med kompetanseutviklingstiltak.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/3619
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_3335
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2011 The Author(s)
dc.subject.courseIDSTV-6901en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240::Public and private administration: 242en
dc.subjectInterkommunalt samarbeiden
dc.subjectEffektiviteten
dc.subjectKompetanseutviklingen
dc.subjectHelse og sosialen
dc.titleInterkommunalt samarbeid om kompetanseutvikling : hvilke effektivitetsgevinster kan dette gi?en
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel