Hvordan balanserer statlige virksomheter mellom kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet i økonomistyringen?

Abstract

Tema for denne oppgaven er hvordan bruttobudsjetterte statlige virksomheter forholder seg til kontant- og periodiseringsprinsippet i økonomistyringen. Formålet med studien er å få innsikt i den praktiske bruken av periodisert regnskap i statlige virksomheter, finne hvilke utfordringer som oppstår i den interne økonomistyringen, og undersøke hvordan disse problemene kan løses.

Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ case studie med tre bruttobudsjetterte statlige virksomheter. Problemstillingen er drøftet i lys av den ideelle styringssirkelen av Anthony & Young (2003).

De viktigste funnene i undersøkelsen er at økonomistyringen er relativt lik på tvers av ulike statlige virksomheter på tross av ulik størrelse og formål. Kompetanse, tid og kvalitet oppgis som hovedutfordringene som følge av motsetninger mellom kontantprinsippet og periodiseringsprinsippet. For å løse disse utfordringene, må virksomhetene konsentrere seg om styring etter ett prinsipp, justere informasjonsmengden til et akseptabelt nivå, etablere gode rutiner i økonomistyringen og bygge kompetanse.

Flere tidligere undersøkelser og rapporter har konkludert med økt nytte ved innføring av de statlige regnskapsstandardene og periodisert regnskap. Virksomhetene i denne undersøkelsen er derimot mindre positive. Informasjonen fra det periodiserte regnskapet etterspørres i for liten grad, og uten mulighet for å overføre underskudd og overskudd, hindrer dette virksomhetene i å bruke regnskapsinformasjonen i styringen.