Får hjerneinfarktspasienter i Tromsø adekvat utredning for å avdekke karotisstenose og hvordan påvirkes utredningen av alder, kjønn og slagets alvorlighetsgrad?

Abstract

Bakgrunn: Vi vet i dag lite om hva slags utredning som blir gjort blant hjerneslagspasienter i Tromsø. I henhold til nasjonale faglige retningslinjer bør man som hovedregel gjøre utredning med tanke på karotisstenose hos alle pasienter med hjerneinfarkt. I denne studien kartlegges utredningsfrekvensen for karotisstenose blant hjerneinfarktpasienter som deltok i den 5. tromsøundersøkelsen i 2001-02 (Tromsø 5) og hvorvidt alder, kjønn og slagets alvorlighetsgrad påvirker denne.

Materiale og metode: I alt 7852 deltakere i Tromsø 5 uten tidligere hjerneinfarkt ble fulgt opp med registrering av førstegangs hjerneinfarkt t.o.m. 2007. Av disse fikk 268 personer førstegangs hjerneinfarkt i oppfølgingsperioden og ble inkludert i studien. Adekvat stenoseutredning ble definert som ultralydsundersøkelse og/eller angiografisk (CT, MR eller konvensjonell angiografi) framstilling av det precerebrale forløp av karotisarteriene.

Resultater: Totalt var det 62 % som gjennomgikk adekvat stenoseutredning. Færre ble utredet i de eldste aldersgruppene (p<0,0001), blant dem med registrert demensdiagnose (p=0,06) og de som hadde svekket bevissthet ved innkomst (p=0,01). Det var ingen forskjell i utredning mellom kjønnene. Med 10 års økning i alder ble sjansen for stenoseutredning redusert med 76 % (OR 0,24, KI 0,14 – 0,39). Svekket bevissthet reduserte sjansen for utredning med 72 % (OR 0,27, KI 0,11 – 0,53).

Diskusjon: En høy andel av hjerneinfarktpasientene ble ikke utredet for å avdekke eventuell karotisstenose. Selv når man tar hensyn til forhold som bevissthetssvekkelse som uttrykk for slagets alvorlighetsgrad og komorbiditiet i form av demens, synes utredningsfrekvensen å være lavere enn det som er anbefalt i gjeldende nasjonale anbefalinger.