Å finne mening i kaos: Barnehagelæreres opplevelser av underbemanning og hva som driver dem videre

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hva barnehagelærere legger i fenomenet underbemanning og hva de opplever som avgjørende for å bevare mening i yrket, til tross for utfordringer. Studien tar utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign, hvor grunnlaget for empirien er basert på semi-strukturerte intervjuer med 5 barnehagelærere. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, og funnene er drøftet i lys av relevante teoretiske perspektiver og tidligere forskning.

Funnene viser at underbemanning preger barnehagehverdagen i stor grad, og medfører betydelige konsekvenser både for barna og de ansatte. Barnehagelærerne rapporterer om en vedvarende følelse av utilstrekkelighet, fordi tiden ikke strekker til. Hverdagene må omorganiseres og planlagte aktiviteter må avlyses. Relasjonene til barna preges, og ansatte står i et kontinuerlig dilemma mellom omsorg og faglig kvalitet. Likevel fremkommer det at relasjoner, samarbeid og en dyp forankret indre motivasjon bidrar til å opprettholde engasjementet oppe.

Studien viser at barnehagelærerne finner mening i arbeidet gjennom sterke relasjoner til barna og gjennom et kollegialt fellesskap. Samtidig fremhever informantene behovet for strukturelle forbedringer, særlig med tanke på å øke bemanningen. Studien konkluderer med at det eksisterer en betydelig grad av indre motivasjon og engasjement blant barnehagelærere. Samtidig understrekes behovet for strukturelle forbedringer, som økt bemanning og bedre ressurser for å redusere frafall og sikre stabilitet.

This thesis explores how preschool teachers understand the phenomenon of understaffing and what they perceive as crucial for maintaining meaning in their profession despite ongoing challenges. The study is based on a qualitative research design, with empirical data collected through semi-structured interviews with five preschool teachers. The data was analyzed using reflexive thematic analysis, and the findings are discussed in light of relevant theoretical perspectives and previous research.

The findings show that understaffing significantly affects daily life in preschools, with major consequences for both children and staff. The preschool teachers report a persistent sense of inadequacy due to time constraints. Daily routines must be reorganized, and planned activities are often cancelled. Relationships with the children are affected, and staff face a continuous dilemma between providing care and ensuring educational quality.

The study reveals that relationships, collaboration, and deeply rooted intrinsic motivation help sustain their engagement. The preschool teachers find meaning in their work through strong connections with the children and through a sense of collegial community. At the same time, the participants highlight the need for structural improvements, particularly in terms of increasing staffing levels. The study concludes that there is a significant degree of intrinsic motivation and commitment among preschool teachers. However, it also emphasizes the need for structural changes—such as increased staffing and improved resources—to reduce turnover and ensure stability.