dc.contributor.advisor | Gaski, Harald | |
dc.contributor.author | Jernsletten, Kristin (Kikki) | |
dc.date.accessioned | 2012-02-08T09:33:54Z | |
dc.date.available | 2012-02-08T09:33:54Z | |
dc.date.issued | 2012-02-29 | |
dc.description.abstract | In a methodological approach based on Sámi communication modes, the thesis relies solely on Sámi sources in addressing a poetics of the oral as grounds for indigenous methodology. | en |
dc.description.abstract | Tesen går ut på at samisk litteraturforståelse og verdensoppfatning bør kunne legges til grunn for det faget som kalles samisk litteraturvitenskap. Samisk litteratur forstås her i et utvidet litteraturbegrep, med muntlig som skriftlig, eldre og nyere litterære strømninger av sentral verdi for samisk litteratur som sådan, og favner vidt i et forsøk på å løfte frem samiske verdier og verdenssyn slik det fremkommer i litteraturen såvel som i kildene. Metoden står i fokus for avhandlinga og bygger på tradisjonelle samiske kommunikasjonsformer, bl.a. litteratur brukt i pedagogisk øyemed (til å oppdra barn med), og Den evige samtalen - ságastallan. Tradisjonelle samiske kommunikasjonsmåter er av høy litterær gehalt og favoriserer dialogiske prinsipper over f.eks hierarkiske, som dominerer i tradisjonelle forskningstekster. Store deler forskningskritikk inngår da også som en sentral del av avhandlinga, som et nødvendig fokus på maktrelasjoner i forholdet kolonisert-kolonist. Ulike sider ved samisk historie belyses gjennom litteraturen og slik løftes litteraturens agenda opp til å kunne vise til noe utover seg selv, til å ha relevans innenfor og i sammenheng med andre forskningstradisjoner enn den rent litterære. språk er essensielt for litteratur, for forskningsformidling og for maktrelasjoner generelt, og det poetiske språket vektlegges og inkarneres her i avhandlingsteksten, i tillegg brukes flere ulike samiske språk aktivt sammen med den engelske språkdrakten.
Utgangspunktet for avhandlinga var et spørsmål: Er det rom for samisk epistemologi i Akademia? og avhandlinga bruker mye fokus på å etablere/vise til nettopp en slik epistemologi dvs det av den som er av relevans for faget litteraturvitenskap. Å grunne en metode på samisk litteraturforståelse og kommunikasjonsformer er å nærme seg en besvarelse av spørsmålet, ved å skaffe til veie adekvate vitenskaplige verktøy (metoder) basert på (raffinering av) samisk tankegods. I dette inngår et vesentlig antall sitater, der samiske størrelser innen litteratur og litteraturforskning, debatt og samfunnsliv, forskning og religion kommer sammen i ikke-hierarkisk dialog (noe som også baserer seg på en samisk verdi). Dialogiske prinsipper inngår som vesentlige for metoden uten at dette drøftes jf Bahktin f.eks. Generelt sett trekker avhandlinga på generelle teorier og forskning innen litteratur og filosofi som forutsettes å være alment kjent innenfor faget. Med en dyp forståelse av det litterære og med oraliteten i bunn, tilbyr litteraturvitenskapen slike åpninger der nasjonal litteratur kan løftes, raffineres og tilby tolkningsmodeller eller verktøy for fortolkning og forståelse. (En slik forståelse ligger allerede i bunnen for eksisterende, 'vestlig' litteraturforskning, godt skjult av nedarvede maktstrukturer.) Avhandlinga imøtekommer de lenge etterlyste urfolksmetodologier, og det gis også forslag til tema og innfallsvinkler for videre forskning. | en |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en |
dc.description.popularabstract | Tesen går ut på at samisk litteraturforståelse og verdensoppfatning bør kunne legges til grunn for det faget som kalles samisk litteraturvitenskap. Samisk litteratur forstås her i et utvidet litteraturbegrep, med muntlig som skriftlig, eldre og nyere litterære strømninger av sentral verdi for samisk litteratur som sådan, og favner vidt i et forsøk på å løfte frem samiske verdier og verdenssyn slik det fremkommer i litteraturen såvel som i kildene. Metoden står i fokus for avhandlinga og bygger på tradisjonelle samiske kommunikasjonsformer, bl.a. litteratur brukt i pedagogisk øyemed (til å oppdra barn med), og Den evige samtalen - ságastallan. Tradisjonelle samiske kommunikasjonsmåter er av høy litterær gehalt og favoriserer dialogiske prinsipper over f.eks hierarkiske, som dominerer i tradisjonelle forskningstekster. Store deler forskningskritikk inngår da også som en sentral del av avhandlinga, som et nødvendig fokus på maktrelasjoner i forholdet kolonisert-kolonist. Ulike sider ved samisk historie belyses gjennom litteraturen og slik løftes litteraturens agenda opp til å kunne vise til noe utover seg selv, til å ha relevans innenfor og i sammenheng med andre forskningstradisjoner enn den rent litterære. språk er essensielt for litteratur, for forskningsformidling og for maktrelasjoner generelt, og det poetiske språket vektlegges og inkarneres her i avhandlingsteksten, i tillegg brukes flere ulike samiske språk aktivt sammen med den engelske språkdrakten.
Utgangspunktet for avhandlinga var et spørsmål: Er det rom for samisk epistemologi i Akademia? og avhandlinga bruker mye fokus på å etablere/vise til nettopp en slik epistemologi dvs det av den som er av relevans for faget litteraturvitenskap. Å grunne en metode på samisk litteraturforståelse og kommunikasjonsformer er å nærme seg en besvarelse av spørsmålet, ved å skaffe til veie adekvate vitenskaplige verktøy (metoder) basert på (raffinering av) samisk tankegods. I dette inngår et vesentlig antall sitater, der samiske størrelser innen litteratur og litteraturforskning, debatt og samfunnsliv, forskning og religion kommer sammen i ikke-hierarkisk dialog (noe som også baserer seg på en samisk verdi). Dialogiske prinsipper inngår som vesentlige for metoden uten at dette drøftes jf Bahktin f.eks. Generelt sett trekker avhandlinga på generelle teorier og forskning innen litteratur og filosofi som forutsettes å være alment kjent innenfor faget. Med en dyp forståelse av det litterære og med oraliteten i bunn, tilbyr litteraturvitenskapen slike åpninger der nasjonal litteratur kan løftes, raffineres og tilby tolkningsmodeller eller verktøy for fortolkning og forståelse. (En slik forståelse ligger allerede i bunnen for eksisterende, 'vestlig' litteraturforskning, godt skjult av nedarvede maktstrukturer.) Avhandlinga imøtekommer de lenge etterlyste urfolksmetodologier, og det gis også forslag til tema og innfallsvinkler for videre forskning. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/3822 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_3532 | |
dc.language.iso | eng | en |
dc.publisher | Universitetet i Tromsø | en |
dc.publisher | University of Tromsø | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2012 The Author(s) | |
dc.rights.uri | https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0 | en_US |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0) | en_US |
dc.subject | VDP::Humaniora: 000::Litteraturvitenskapelige fag: 040::Samisk litteratur: 053 | en |
dc.subject | VDP::Humanities: 000::Literary disciplines: 040::Sami literature: 053 | en |
dc.title | The hidden children of Eve : Sámi poetics guovtti ilmmi gaskkas | en |
dc.type | Doctoral thesis | en |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en |