Show simple item record

dc.contributor.advisorRoland, Bent-Eirik
dc.contributor.advisorHermansen, Øystein
dc.contributor.authorLagesen, Marte Punsvik
dc.contributor.authorSørensen, Helén Marita
dc.date.accessioned2012-08-17T11:38:57Z
dc.date.available2012-08-17T11:38:57Z
dc.date.issued2006-05-15
dc.description.abstractI denne oppgaven analyseres effektivitet og produktivitetsutviklingen i norsk matfisknæring i perioden 1996-2003. Produksjonen av laks og ørret har økt betraktelig de siste tiårene. En best mulig utnyttelse av innsatsfaktorene øker produktiviteten ved at produksjonskostnadene synker. For å oppnå et reelt mål på effektivitet og produktivitet for bransjen er det viktig å ta hensyn til alle faktorer som har innvirkning på produksjonen. Måling av totalfaktorproduktivitet er utført med de ikke-parametriske metodene Data Envelopment Analysis (DEA) og Malmquist Produktivitetsindeks (MPI). DEA måler den relative effektiviteten til enhetene i analysen ved å sammenligne med ”best-practice” enhetene. MPI viser produktivitetsutviklingen over tid og forsøker å forklare årsaken til utviklingen ved å dekomponere resultatet i hva som skyldes teknologiske endringer og endringer i effektivitet. Hjelpemiddel som er brukt ved måling av effektivitet er dataprogrammene DEA-Solver og SNF DEA, mens SNF Malmquist er benyttet til produktivitetsmålinger. Produksjon av laks og ørret er avhengig av innsatsfaktorer som arbeidskraft, fôr, smolt, diverse driftskostnader og kapitalkostnader. Det empiriske datamaterialet som ligger til grunn for analysen er utelukkende hentet fra Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser for norsk matfisknæring. I rapportene fra Fiskeridirektoratet presenteres ulike partielle produktivitetsmål for matfisknæringen. Resultatene viser at andelen effektive selskaper har økt i perioden der de ineffektive har nærmet seg ”best-practice”. Den største årsaken til ineffektivitet ligger i utnyttelsen av ressursene og skala betyr lite i den store sammenheng. Det viser likevel seg at enhetene har gått fra å være for små til å være for store. Målingene viser en produktivitetsfremgang i perioden. Dette skyldes i hovedsak teknologisk forbedring. Produktiviteten har blitt ytterligere forbedret ved at næringen i gjennomsnitt har nærmet seg den effektive fronten. Ved sammenligning viser det seg at Fiskeridirektoratets produktivitetsmål gir en dårlig beskrivelse av den totale utviklingen.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/4374
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_4088
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2006 The Author(s)
dc.subjectVDP::Social science: 200::Economics: 210::Business: 213en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en
dc.subjectVDP::Agriculture and fishery disciplines: 900::Fisheries science: 920::Aquaculture: 922en
dc.subjectVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Fiskerifag: 920::Akvakultur: 922en
dc.titleEffektivitet og produktivitet i norsk matfisknæring for perioden 1996-2003 målt ved bruk av DEA og MPIen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record