Institutt for filosofi og førstesemesterstudier : Nye registreringer
Viser treff 161-171 av 171
-
Epistemologi og epistemologi-kritikk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2003-04) -
Velvillighetsprinsippets epistemiske status
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2004) -
Review of John Hawthorne’s Knowledge and Lotteries
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2006) -
Time and space in special relativity : a critique of the realist interpretation
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2010-06)The concepts of time and space as they are treated in the realist interpretation of Einstein's theory of Special Relativity are investigated and found wanting in coherence. The theoretical basis of what constitutes a valid scientific explanation is considered from the viewpoint of Kant and Kepler, and on this basis there is no proper scientific explanation provided by realist SRT for clock dilation ... -
Kants viljesorienterte etikk
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-12-11)Som tittelen tilsier, dreier denne avhandlingen seg om viljesbegrepet i Kants etikk, samtidig som den representerer en kritikk av den gjengse bestemmelsen av Kants etikk som handlingsorientert. Etter min mening er det mer adekvat å karakterisere Kants etikk som viljesorientert, da den i første rekke dreier seg om bestemmelsesgrunnene for handlingen, ikke selve handlingen. Kants etikk er riktignok ... -
Mennesket og naturen : veien tilbake til meningen
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2009-05-29)Målet med denne oppgaven er å undersøke hva forholdet mellom mennesket og naturen er. Først og fremst i et eksistensielt perspektiv. Jeg tar utgangspunkt i Tromsøværingen og filosofen Peter Wessel Zapffe og utfordrer hans konklusjoner med støtte av den franske filosofen Michel Serres. Zapffe ønsker å finne svar på hva det vil si å være menneske. Mennesket er overutrustet i forhold til livet. ... -
Tromsøvarianten - erfaringer med en filosofisk arbeidsform.
(Book; Bok, 1997)Artikler i anledning 25-års jubileet for examen philosophicum i Tromsø. <br><br>Da Universitetet i Tromsø mottok sitt aller første kull av studenter, 1. september 1972, var det allerede bestemt at det alt vesentlige av studentenes første semester skulle være viet arbeidet med examen philosophicum. 25 år etter at de første ex.phil.-studentene ved Universitetet i Tromsø kunne gå på forelesninger og ... -
Mangfoldets enhet : en refleksjon over det udifferensierte som de værende tings bindeledd.
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2008-05-14)Har du noen gang opplevd å tenke på noen, og like etterpå tilfeldigvis møtt den samme personen? Eller har du midt i en samtale oppdaget at den du snakker med står og forteller deg akkurat det du selv tenkte på for et øyeblikk siden, uten at du fortalte det på forhånd? Man kan undres over hvordan slike hendelser henger sammen. Ofte oppleves disse hendelsene som påfallende og uforklarlige, til ... -
Metaforer og modeller som kreativitet
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2007-11-15)Hvordan oppstår originale ideer - uten paradoksale eller mystiske forutsetninger? Er det mulig å forklare kreativitet uten ontologiske "støtteanordninger"? Jeg forsøker i denne oppgaven å forklare kreativitet i lys av metaforisk interaksjon; som "original bruk av gamle(kjente)ideer". Et illustrativt eksempel: Hvordan kan originale matretter oppstå? De fleste av oss tenker ikke videre over dette. ... -
Kunnskaps-sosiologi, relativisme og anti-realisme – ein gjennomgang av Kuhn, Wittgenstein, Winch og Bloor
(Journal article; Tidsskriftartikkel; Peer reviewed, 2007)The problem of relativism and realism may appear in hermeneutic and mundane phenomenological projects. In this paper theories of Kuhn, Wittgenstein, Winch, and Bloor are discussed. Kuhn’s theory may be interpreted in at least two ways, one generating the problem of relativism and realism, the second avoiding the problem. Wittgenstein’s treatment of reciprocal understanding across cultural borders ... -
Frihet mellom tenkning og handling : Kant og Levinas
(Master thesis; Mastergradsoppgave, 2002-06-12)Frihet er et tema som går igjen i Kants kritiske filosofi. Jeg har vært engasjert i dette temaet, samtidig som jeg har vært interessert i en helt annen filosofi, nemlig Levinas’. Under lesningen av Levinas’ filosofi, kom jeg over et lite avsnitt hvor Levinas tar et oppgjør med Kants transcendentale frihetsbegrep. De få linjene som Levinas skriver direkte om dette, uttrykker en skepsis mot Kants ...