Denne oppgaven er en litteraturstudie av den internasjonale litteraturen om endringsledelse. Følgende forskningsspørsmål belyses: hva er endringsledelse og hvordan defineres det i litteraturen, hva beskrives som sentrale nøkkelkomponenter for endringsleder, hvordan begrunnes endringsledelse i litteraturen og er dets effekt dokumentert? For å besvare disse forskningsspørsmålene ble 17 bidrag analysert. ...

Studien undersøker hvordan ni respondenter i tre vegtransportbedrifter beskriver sikkerhetsarbeidet i egen bedrift, og hvorvidt disse beskrivelsene kan sies å indikere at bedriften har en sikkerhetskultur. Dette blir vurdert ut i fra i hvilken grad bedriftene har en rapporteringskultur, en rettferdig kultur, en læringskultur og en fleksibel kultur. Variasjoner i funn blir forklart blant annet med ...

Denne masteroppgaven er et komparativt casestudie av Norge, Sverige og Danmarks forsvarspolitiske prioriteringer i Arktis i perioden 2011 til 2016. Jeg har identifisert at globalisering og klimaendringer har gitt et økt fokus på sikkerhetspolitikk i Arktis. Med den omfattende oppbyggingen av Russlands militære kapasitet, og følgelig Ukraina-krisen i 2014, vier Norge, Danmark og Sverige nå også fokus ...

God styring har lenge vært ansett som en drivkraft for menneskelig utvikling. Tidligere forskning har fokusert på effekten av politisk innflytelse. Forskning på politiske institusjoner som akkumulerer og utøver makt er derfor blitt overskygget i litteraturen. Enda mindre forskning har vært dedikert til å forklare hvilken effekt offentlige institusjoner har på menneskelig utvikling. Denne studien ...

Hensikten med denne oppgaven har vært å undersøke graden av kompetansestyring i styrkestrukturen ved Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 gjennom følgende problemstilling: «I hvilken grad opplever områdesjefer ved HV-09 at de utøver kompetansestyring i sitt område og hvilke faktorer påvirker graden av dette? Jeg tar utgangspunkt i teori om strategisk kompetansestyring og benytter også i noen grad teori ...

Oppgaven er en analyse av IOGT og Det Norske Totalavholdsselskaps(DNT) valg av politiske påvirkningstrategier i utformingen av norsk alkoholpolitikk etter 1945. I hovedsak hadde disse organisasjonene tre valg for i sine forsøk på å påvirke regjeringens alkoholpolitikk fra 1945 og fram til i dag. Valgene stod mellom: den numeriske demokratiske kanal, korporativisme og lobbyisme.I tillegg kan også ...

Dát čálus iská makkár organisašuvdnagullevašvuohta Sámedikkebargiin lea Sámediggái, mii dat lea mii dagaha iešguđetge gullevašvuođa ja movt dát váikkuhit bargiid áigumušaid joatkkit dahje heaitit bargosajistis. Dán čuolmma čoavdimii geavahuvvui sihke kvantitatiiva ja kvalitatiiva dutkanvuohki. Oasseváldit dán guorahallamis leat 105 Sámedikki 151 bargis. Bohtosat čájehit ahte eanas bargiin lea Allen ...

Tema for denne mastergradsoppgaven er endringer i offentlige organisasjoner. Den tar for seg en organisasjonsutviklingsprosess i Sør-Varanger kommune over en tiårsperiode fra 2005, hvor kommunen innførte tonivåorganisering. Hovedfokuset i studien har vært på motivasjon for at organisasjoner velger å omorganisere, og hvordan endringer bør implementeres for at de skal få virkning i organisasjonen. ...

Vi er interessert i fenomenet som vi her kaller jaget etter effektivisering av offentlig sektor og de verktøy som tas i bruk for å oppfylle samfunnets og politikernes krav om bedre effektivitet og mindre byråkrati. Vi vil spesielt fokusere på organisasjonsideen – eller oppskriften - Lean, som de siste tiårene har blitt et populært og utbredt fenomen, også i offentlig sektor, med ideen om at ...

Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner Meld. St. 14 (2014-2015) baserer seg på frivillighet og kan således ses på som en idé om planlagt forandring. Hovedargumentene i reformen er sentrert rundt økonomiske effekter, kvalitetsforbedring samt politikk/demokrati. Når reform-ideer møter organisasjoner kan deres videre skjebne følge tre hovedspor; 1) Det reformoptimistiske der de raskt kopieres ...