"Den bærekraftige inuitt"? Et studie av fangstfolk på Grønland

Abstract

Mange mennesker i den arktiske regionen lever under krevende forhold og står overfor store utfordringer som er knyttet til økt utnyttelse av naturressurser, klimaendringer og forurensning. Basert på empiriske data, vil denne oppgaven vise hvilke utfordringer fangstyrket i Ittoqqortoormiit by på Øst-Grønland står overfor i dag. Hovedfokuset er rettet mot å vise hvilke erfaringer, tanker og holdninger yrkesfangerne har omkring sitt arbeide og livssituasjon, samt hvordan ytre rammebetingelser som internasjonale organisasjoner, miljømessige fenomener og endringer i markedet for fangstprodukter har påvirket yrkesfangsten i løpet av de siste årene. Som vi skal se, forholder lokalbefolkningen seg aktivt til omgivelsene gjennom fangsten og har tilpasset fangstmetodene etter dyrelivet og årstidene. Utbyttet fra fangsten sirkulerer innenfor et markedsøkonomisk og et subsistensøkonomisk system, der fangstproduktene distribueres både til marked, hushold og gjennom deling med andre. Problemene som yrkesfangerne møter i sitt daglige virke, er først og fremst knyttet til salg av fangstprodukter og endrede markedsbetingelser. En av årsakene til dette er politisk press fra miljøorganisasjoner, dyrevernsbevegelser og antifangstorganisasjoner som gjør det vanskelig for urfolk å leve direkte av naturens ressurser. Dette har ført til dårlige økonomiske levevilkår for yrkesfangsten i Ittoqqortoormiit. Som et resultat av dette har samtlige av yrkesfangerne valgt og/eller ser seg nødt til å basere seg på turisme i tillegg til å drive med yrkesfangst. Arbeidet med turisme gir økt og sikrere inntekt, men det blir samtidig mindre til fangsten, noe de håper vil endre seg i fremtiden. Yrkesfangerne føler seg også oversett og lite hørt i saker som angår deres arbeide, og de er blant annet utilfreds med forvalternes kunnskaper og forståelse av de lokale forholdene. Med utgangspunkt i begrepet ”bærekraftig utvikling” skal vi se nærmere på hvordan bærekraft som både omhandler de økologiske, sosiale, kulturelle og økonomiske forholdene, må sees i forhold til muligheten for fangsten og de viktigste omsetningskanalene. Dette vil igjen drøftes opp mot ideen om ”den bærekraftige inuitt” og sees i lys av forskjellen mellom vestlig versus urfolks forestillinger om bevaring av naturen.