dc.contributor.advisor | Norheim, Arne Johan | |
dc.contributor.author | Kristoffersen, Agnete Egilsdatter | |
dc.date.accessioned | 2013-07-05T10:55:52Z | |
dc.date.available | 2013-07-05T10:55:52Z | |
dc.date.issued | 2013-06-27 | |
dc.description.abstract | Kristoffersen har kartlagt bruken av alternative behandlingsformer blant norske kreftpasienter i en tid da loven på dette området var i betydelig endring. Metoden som har vært brukt er spørreundersøkelser der pasientene selv krysser av svarene. Tre utvalg har vært studert; Et landsrepresentativt utvalg av pasienter med minst fem års overlevelse tross dårlig prognose og deltakere i Tromsø undersøkelsen i hhv 2002 og 2007.
For å rapportere bruk av alternativ behandling hos kreftpasienter, har Kristoffersen også utviklet en modell som tar hensyn til hvor involvert pasienten er i behandlingen. Modellen har fått mye oppmerksomhet og er også tatt i bruk internasjonalt.
Kristoffersen finner utstrakt bruk av alternativ behandling blant kreftpasienter, men fremhever at tallene kanskje er mindre enn folk tror om en definerer alternativ behandling til det å gå, nettopp til en behandler. Blant de som hadde dårlig prognose fant hun at 17.5 % hadde fulgt et behandlingsforløp hos en alternativ behandler etter sin kreftdiagnose. Ble definisjonen av alternativ behandler utvidet til også å gjelde preparater og teknikker folk brukte selv, økte andelen til 48.2 %. For pasienter med bedre prognose var de tilsvarende andelene 8.5 og 35 %. | en |
dc.description.doctoraltype | ph.d. | en |
dc.description.popularabstract | Kristoffersen har kartlagt bruken av alternative behandlingsformer blant norske kreftpasienter i en tid da loven på dette området var i betydelig endring. Metoden som har vært brukt er spørreundersøkelser der pasientene selv krysser av svarene. Tre utvalg har vært studert; Et landsrepresentativt utvalg av pasienter med minst fem års overlevelse tross dårlig prognose og deltakere i Tromsø undersøkelsen i hhv 2002 og 2007.
For å rapportere bruk av alternativ behandling hos kreftpasienter, har Kristoffersen også utviklet en modell som tar hensyn til hvor involvert pasienten er i behandlingen. Modellen har fått mye oppmerksomhet og er også tatt i bruk internasjonalt.
Kristoffersen finner utstrakt bruk av alternativ behandling blant kreftpasienter, men fremhever at tallene kanskje er mindre enn folk tror om en definerer alternativ behandling til det å gå, nettopp til en behandler. Blant de som hadde dårlig prognose fant hun at 17.5 % hadde fulgt et behandlingsforløp hos en alternativ behandler etter sin kreftdiagnose. Ble definisjonen av alternativ behandler utvidet til også å gjelde preparater og teknikker folk brukte selv, økte andelen til 48.2 %. For pasienter med bedre prognose var de tilsvarende andelene 8.5 og 35 %. | en |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10037/5255 | |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-uit_munin_4967 | |
dc.language.iso | eng | en |
dc.rights.accessRights | openAccess | |
dc.rights.holder | Copyright 2013 The Author(s) | |
dc.subject.courseID | DOKTOR-003 | en |
dc.subject | VDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801 | en |
dc.subject | VDP::Medical disciplines: 700::Health sciences: 800::Community medicine, Social medicine: 801 | en |
dc.subject | The Tromsø Study | |
dc.subject | Tromsøundersøkelsen | |
dc.title | Use of complementary and alternative medicine among Norwegian cancer patients | en |
dc.type | Doctoral thesis | en |
dc.type | Doktorgradsavhandling | en |