Show simple item record

dc.contributor.advisorRøvik, Kjell Arne
dc.contributor.authorHaraldsson, Hilmar Pall
dc.date.accessioned2013-07-25T08:22:09Z
dc.date.available2013-07-25T08:22:09Z
dc.date.issued2013-06-20
dc.description.abstractSamtidig som samfunnet utvikler seg, utvikles moderne krigføring til å ta i bruk mer avansert teknologi. Bruk av datamaskiner på gutterommet har gått ifra å bli et leketøy til å kunne bli potensiell trussel mot kongerikets og dets allierte sikkerhet. Forsvaret trenger kunnskap og erfaring med bruk av avansert teknologi i krigføring og forsvarsarbeid. Cyberdomenet er blitt etablert og Forsvaret har behov for ingeniørkompetanse på fagfeltet. Oppgaven har fokusert på følgende problemstilling: I hvilken grad og eventuelt hvordan makter Forsvarets utdanning av offiserer å ta høyde for teknologiske og trusselmessige endringer i omgivelsene Nærmere bestemt er oppgaven en casestudie på Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Oppgaven ser på hvorfor, hvordan og hva som kan ha vært utfallet av endringsprosessene gjennomført ved FIH i tidsperioden 2003 – 2012. Metoden som har vært brukt er dokumentanalyse. Dokumentanalysen innebærer studie av offentlige dokumenter og publikasjoner på tre nivåer; politisk nivå, høyere enhets nivå og FIH nivå. Teorien som har blitt brukt er i hovedsak satt sammen fra ulike elementer av organisasjonsteori for offentlig sektor og endring og endringsledelse. Jeg foreslår endring på tittelen til studenter utdannet fra FIH som et resultat av denne oppgaven; fra sambandsingeniør til cyberoffiser. Likeså velger jeg å definere cyberoffiserens tre fagkategorier – eller nøkkelroller – til å være a) soldat, b) leder og c) ingeniør. Studien viser at FIH har gått igjennom både en reaktiv endringsprosess i årene 2003 – 2009 og en proaktiv endringsprosess fra 2009 – 2012. Videre viser studien at rollen som ”ingeniør” har endret seg på evolusjonerende måte mens både ”leder” og ”soldat” har endret seg på revolusjonerende måte. Ingeniøren kan sies å ha gått igjennom større utvikling på bekostning av lederen og soldaten. Hovedinnsikten er altså at den nye, moderne Cyberoffiser er en kompleks, nærmest hybrid blanding av tre roller, og at den gode Cyberoffiser må kunne forvalte alle disse roller, og ikke minst, må kunne svitsje mellom de ulike roller, alt etter hvilken situasjon hun/han står overfor.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/5311
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_5031
dc.language.isonoben
dc.publisherUniversitetet i Tromsøen
dc.publisherUniversity of Tromsøen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2013 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSTV-6901en
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240en
dc.subjectVDP::Social science: 200::Political science and organizational theory: 240en
dc.titleFra sambandsingeniøren til cyberoffiseren : en casestudie av Forsvarets Ingeniørhøgskoleen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)