Cultural sites, traditional knowledge and participatory mapping : Long-term land use in a Sámi community in coastal Norway

Abstract

Knowledge held by people who have been involved in intimate and direct engagement with their land is often valuable for our understanding of past land use. This study has through an interdisciplinary approach explored the possible benefits of emphasizing local knowledge, local participation and the increasing possibilities within digital media, seen from an archaeological viewpoint. The study areas are two areas in Finnmark County in North Norway and one comparative study from the west coast of British Colombia, Canada. Due to Norway’s "nation building" project and its focus on one Norwegian history and heritage, the Sami past was of little interest to archaeology through much of the twentieth century. It was not until around 1980 the research on Sámi culture and history became significant in academia. Parallel to this shift several legal changes led to an increasing demand for knowledge of Sami land use and cultural history. Despite this shift I argue that there still is a need for base data to meet Norway’s obligations and aims. In addition these comprehensive landscapes and many knowledgeable people represent a unique potential to gain new knowledge and for sharing knowledge. This thesis has put the use of Participatory GIS into practice within archaeological research and explored alternative ways to combine archaeology, participatory work and the existing flexibility in GIS to increase spatial knowledge and facilitate useful ways to share it to the benefit of cultural heritage management, researchers and local communities. I have shown how an interdisciplinary approach can lead to more effective archaeological surveying and consequently a more sustainable cultural heritage management. The approach has shown a potential to facilitate inter-thematic needs through the software’s flexibility. It can help fill the increasing knowledge gap between a mature population with intimate land use knowledge and the younger generations. Also by combining documented visible features with the transcribed georeferenced traditional knowledge into a GIS, the extent and intensity of land use emerges more complete and comprehensible. The value of involving local knowledge is exemplified, and shows how oral traditions and traditional knowledge can help archaeologists to contextualize and comprehend their findings in a given landscape.

Lokal kunnskap om landskapsbruk har vist seg verdifullt for vår forståelse av fortidens arealbruk. Denne studien har gjennom en tverrfaglig tilnærming utforsket bruk av lokal kunnskap, lokal deltakelse og muligheter innenfor digitale medier i en arkeologisk sammenheng. Studieområdene er to områder i Finnmark fylke i Nord-Norge og en komparativ studie fra vestkysten av British Colombia, Canada. Grunnet Norges "nasjonsbygging" utover 1900-tallet og myndighetenes fokus på én norsk historie og kulturarv, var samisk historie av liten interesse for arkeologien gjennom store deler av det tjuende århundre. Det var ikke før rundt 1980 forskning på samisk kultur og historie ble vektlagt i akademia. Parallelt med dette skiftet kom rettslige utredninger og lovendringer som medførte økt etterspørsel etter kunnskap om samisk arealbruk og kulturhistorie. Det er derfor et kunnskapshull mellom den eksisterende kunnskapen om kulturminner og historisk landskapsbruk i samiske bosettingsområder og den kunnskapen som nå etterspørres fra myndigheter og forvaltning. Denne studien har tatt i bruk deltagende GIS og utforsket alternative måter å kombinere arkeologi, lokal deltagelse og eksisterende fleksibilitet i GIS for å øke kunnskap om arkeologi og historisk landskapsbruk. Videre er det diskutert ulike måter å tilrettelegge for kunnskapsdeling både til fordel for kulturminneforvaltning, forskere og lokalsamfunn. Jeg har vist hvordan en tverrfaglig tilnærming kan bidra til mer effektiv arkeologisk kartlegging og dermed en mer bærekraftig kulturminneforvaltning. Videre kan tilnærmingen som her er prøvd bidra til å fylle et økende kunnskaps gap mellom en eldre befolkning med stor kunnskap om lokal arealbruk og de yngre generasjoner som ikke lenger har den samme nærhet til de tradisjonelle landskapene. Gjennom å kombinere synlige kulturminner med stedfestet tradisjonell kunnskap i et GIS, visualiseres omfanget og intensiteten av arealbruk på en god og helhetlig måte. Verdien av å integrere lokal kunnskap er eksemplifisert, og viser hvordan muntlige tradisjoner og tradisjonell kunnskap kan hjelpe arkeologene og kontekstualisere og forstå sine funn i en gitt landskap.