This study investigates multiple indefinite determiners in structures involving adjectival modification in a Norwegian dialect. Determiner spreading has been observed in numerous non-standard Germanic varieties but has been most extensively explored in Modern Greek. This paper considers recurring indefinites in Norwegian in light of Greek polydefi nites, fi nding numerous similarities. In both ...

I dette mastergradsprosjektet har jeg undersøkt hvilke holdninger ungdom i Kvæfjord har til dialekt nå, og hvordan de ser for seg at dialekten vil være i fremtiden. Jeg har gjennom den metodiske analysen kommet frem til å se nærmere på tre kategorier; holdninger, identitet og fremtid. Datamaterialet er baser på totalt fire kvalitative intervju, to jenter og to gutter. Alle er i alderen 18-19 år. ...

I denne avhandlingen undersøker jeg talemålet til voksne svensker som har flyttet til og bodd lenge i Nord-Norge. Studien bygger videre på Nordenstams (1979) lingvistiske undersøkelse Svenskan i Norge – Språklig variation hos svenska invandrare i Bergen, men inviterer også til å se fenomenet svorsk i en bidialektal kontekst med utgangspunkt i talemålsutvikling i henhold til Auer (1999). I undersøkelsen ...

Denne kvalitative studien tar for seg elevers erfaringer i møte med samisk innhold i norskfaget. Hensikten med studien er å undersøke, kartlegge og få kunnskap om hvilke opplevelser og tanker elever i dag har med samisk tematikk i opplæringa i norsk. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke opplevelser, tanker og erfaringer har elever med opplæringa om samisk tematikk i norskundervisninga? For ...

I denne studien undersøkjer eg om auka nynorskeksponering kan verke inn på elevhaldningar til nynorsk, sidemålet deira. Studien min byggjer vidare på ein intervensjonsstudie med inspirasjon frå språkdusjmetodikken. I undersøkinga mi deltar seks klassar, som har hatt ulik grad av nynorskeksponering. Eg nytter spørjeundersøking og gruppeintervju for å undersøkje om intervensjonane har verka inn på ...

Denne masteroppgaven undersøker hvordan talegjenkjenningsverktøyet Word «Dikter» transkriberer nordnorsk talemål til standardspråklig norsk ortografi. Videre undersøker den hvorvidt informanter tilpasser sitt talemål til dikteringsverktøyet. Studien tar i bruk kvalitativ metode, med utgangspunkt i en hypotese om at talemålsverktøy er for lite tilpasset mangfoldet av norske talemål, med vekt på ...

I et tankevekkende intervju i Adresseavisen på lørdag tar dirigenten og bratsjisten Torodd Wigum til orde for bedre mediedekning av klassisk musikk. Det er gode grunner til å støtte Wigums initiativ. Men Wigum sier ikke mye om hva slags musikkjournalistikk han vil ha. La oss ta debatten!

There is considerable variation across North Germanic when it comes to the composition of noun phrases that contain a wh-word, i.e. interrogative noun phrases such as English which N, what N and what kind of N or exclamative noun phrases such as English what a N.

På Universitetsplassen i Tromsø er gressganger og steiner lagt i en spiralform som leder inn til et basseng. I bunnen av bassenget er en metallplate hvor stjernene på nordhimmelen er stanset ut i miniatyr. Bassenget tilføres lys og varme under bakken, og om vinteren, når det er mørkt døgnet rundt, tegnes himmelrommet opp i vannoverflaten og lyser opp dampen. Om sommeren, når sola står høyt og ...

In this chapter we present a theoretical framework to facilitate teaching and learning about, rather than with and through, audio-visual media in upper-secondary education in Norway. Drawing upon Stuart Hall’s encoding/decoding model, we show how aspects of production, form, reception, and reproduction can be approached in school contexts to treat audio-visual media as more than allegedly neutral ...