Assosiasjon mellom erfaring med vold og muskel-skjelettplager og psykisk helse i en generell populasjon. En studie basert på Tromsøundersøkelsen

Abstract

Bakgrunn: Flere internasjonale studier viser at traumatiske opplevelser i barndom og voksen alder er assosiert med utvikling av dårlig helse på mange områder. Årsakene eller begrunnelsene for disse sammenhengene er fortsatt ikke godt nok forstått. Hensikten med denne studien er å undersøke assosiasjonen mellom psykisk eller fysisk vold – i barndom og voksen alder- og selv rapportert psykisk helse og muskel – skjelett plager hos kvinner og menn i en generell populasjon. Metode: Data som er presentert i dette arbeidet er hentet fra den populasjonsbaserte Tromsø undersøkelsen som ble gjennomført i 2007-08. Til sammen 19762 kvinner og menn var invitert og 12984 (65.7 %) deltok, 6930 kvinner og 6054 menn. Informasjon om voldserfaringer i barndom og voksen alder, mental helse (målt med HSCL_10), muskel-skjelettplager, demografiske variabler og livsstils variabler ble samlet inn via spørreskjema. I tillegg ble en del målevariabler som høyde, vekt, blodtrykk og puls brukt som justeringsvariabler. Assosiasjonen mellom selv-rapporterte voldserfaringer og muskel-skjelettplager og mental helse ble analysert ved bruk av henholdsvis logistisk og multippel lineær regresjon. Resultater: Gjennomsnittsalderen i denne populasjonen var 57.5 (SD 13.0) for kvinner og 57.5 (SD 12.3) for menn. Opplevd psykisk vold i barndom ble rapportert hos 7.9 % av kvinner og hos 10 % av menn (p=0.001), opplevd fysisk vold i barndom hos 4.6 % av kvinner og 7.9 % hos menn (p= 0.001). De korresponderende tallene for opplevd psykisk vold i voksen alder var 7.5 % hos kvinner og 3.5 % hos menn (p=0.001), fysisk vold i voksen alder: 5.2 % hos kvinner og 2.4 % hos menn (p=0.001). Voldserfaringer av psykisk eller fysisk karakter i barndom eller voksen alder ble rapportert av til sammen 16 % av kvinner og menn. Voldserfaringer enten av psykisk eller fysiske karakter, i barndom eller voksen alder, var sterkt assosiert med høyere HSCL_10 score hos begge kjønn (p<0.001) og med økt risiko for muskel-skjelettplager (OR>1.44) også når det ble justert for flere mulige konfunderende faktorer. Konklusjon: Funnene fra denne populasjonsbaserte undersøkelsen støtter eksisterende studier som dokumenterer negativ helseeffekt av voldserfaring og understreker konsekvensene både på mental og fysisk helse. Resultatene synliggjør viktigheten av voldsforbyggende tiltak og implementering av kunnskapen om vold i arbeidet med forebygging og behandling av muskel-skjelettplager og psykiske helse.