Show simple item record

dc.contributor.advisorDahl-Eriksen, Tor Christian
dc.contributor.authorKongshavn, Lina
dc.date.accessioned2014-07-15T11:03:32Z
dc.date.available2014-07-15T11:03:32Z
dc.date.issued2014-05-10
dc.description.abstractVerdens sikkerhetspolitiske situasjon har gjennomgått en markant endring etter den kalde krigen var over. Overgangen fra bipolaritet med de to dominerende stormaktene USA og Sovjetunionen til, i første omgang, unipolaritet hvor USA stod igjen som eneste supermakt var den mest framtredende av disse endringene. Da muren falt betød det også på mange måter slutten på de to stormaktenes hegemoni og dominans i sine respektive områder. I maktvakuumet som fulgte oppstod det et økt spillerom for feilslåtte stater med framvekst av intra-statlige konflikter og en mer asymmetrisk type krigføring. Forsvarsalliansen NATO har justert sine overordnede strategier til en mer helhetlig tilnærming i samsvar med denne utviklingen. I følge definisjonen av kjerneoppgaven krisehåndtering i Alliansens gjeldende strategiske konsept skal NATO disponere et sett med robuste politiske og militære kapabiliteter som skal kunne håndtere hele konfliktspekteret før, under og etter konflikter. NATO skal aktivt og så hensiktsmessig som mulig anvende disse politiske og militære virkemidlene for å bedre håndtere kriser med potensial til å true Alliansens sikkerhet. NATO skal handle før slike kriser eskalerer og blir konflikter. Videre skal NATO bruke sine politiske og militære kapabiliteter for å stanse konflikter der slike foregår dersom de påvirker Alliansens sikkerhet, og hjelpe å styrke stabilitet i post-konfliktsituasjoner dersom dette bidrar til euro-atlantisk sikkerhet. Denne masteroppgaven søker å belyse følgende problemstilling: Hvordan kan NATOs deployering (utplassering) av ballistiske missilforsvarssystemer til Tyrkia som respons på den pågående borgerkrigen i Syria forklares innenfor rammen av krisehåndtering? Active Fence Turkey er blitt brukt som et empirisk eksempel for å illustrere hvordan NATO har utøvet krisehåndtering relatert til spillover-faren til Alliansen fra et naboland med kjemiske våpen som befinner på randen av sammenbrudd.en
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10037/6491
dc.identifier.urnURN:NBN:no-uit_munin_6101
dc.language.isonoben
dc.publisherUiT Norges arktiske universiteten
dc.publisherUiT The Arctic University of Norwayen
dc.rights.accessRightsopenAccess
dc.rights.holderCopyright 2014 The Author(s)
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)en_US
dc.subject.courseIDSVF-6900en
dc.subjectNATOen
dc.subjectkriseren
dc.subjectkrisehåndteringen
dc.subjectballistisk missilforsvaren
dc.subjectBMDen
dc.subjectPATRIOTen
dc.subjectTyrkiaen
dc.subjectSyriaen
dc.subjectCAen
dc.subjectcomprehensive approachen
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Internasjonal politikk: 243en
dc.titleNy hverdag, nye trusler - krisehåndtering i NATO anno 2014. Active Fence Turkey - et empirisk eksempel på anvendelse av ballistisk missilforsvar i et moderne trusselbildeen
dc.typeMaster thesisen
dc.typeMastergradsoppgaveen


File(s) in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported (CC BY-NC-SA 3.0)